Direktørene Kjell-Are Johansen, Barry E. Larsen og Halvard S. Pettersen i henholdsvis Andøy energi, Trollfjord og Vesterålskraft innledet møtet sammen.

Møtet handlet mye om de utfordringer bransjen står overfor, fremtiden, samt status, utfordringer og fremtidsutsikter.

Gir råd til selskapene

Andværingen Ståle Johansen jobber i selskapet Thema, som er et konsulentselskap som jobber med med spørsmål knyttet til «det grønne skiftet» i energi- og transportsektoren, sektorer som kjennetegnes av omfattende offentlige reguleringer og utfordringer knyttet til utvikling og utnyttelse av infrastruktur.

Oppdragsgiverne er myndigheter, kraft- og transportselskaper, kraftintensiv industri, bransjeorganisasjoner og andre aktører som påvirkes av den store omleggingen i bransjen.

Svært annerledes hverdag

Ståle Johansen forklarte følgende til den lydhøre, lokale og regionale kraftbransjen:

– Vi ser en endring som energisektoren er inne i. Den er omfattende. I 1990 var det et felles kraftmarked i Norge. Da jeg begynte i bransjen hadde vi et oversiktlig system. Så kom deregulering, og ønske om å bruke markedskreftene for bedre å utnytte systemet. Man hadde et sentralnett, med litt samhandling med Sverige og Danmark. Så skjedde det store endringer.

– Nå er det mye mindre forutsigbart. Folk kommer hjem på ettermiddagen og skal lade sine Teslaer. Økende, og annerledes kraftbruk er blitt mye mer krevende å håndtere. Endringene vi ser vil øke i omfang. Kompleksiteten vil øke. Vi får et mye mer sammenkoplet europeisk marked. Det blir en mye større produksjonsmiks, og mye mer vind- og solenergi.

Kompleksiteten stiller krav

– Vi har i Norge et veldig vannkraftbasert produksjonssystem. Hovedbudskapet etter omleggingene er at det er blitt mye mer sammensatt, og kravene til styring av systemene er blitt mye større. Tenk på fremtidens transportsystemer, med selvkjørende biler og kollektive enheter, samt elektriske fly, forklarte Johansen.

– Det er mange muligheter, men altså et svært komplekst system, som ikke ligger så langt foran oss, sa han.

Krafteksperten nevnte underveis i møtet at batterikostnadene bare siden 2008 er redusert med 75 prosent. Endringene er med andre ord veldig store.

Politiske målsettinger

Hoveddrivere for utviklingen av kraftssystemet er blant annet politiske målsettinger, hvor kravene til lavkarbonøkonomi er stor. Det er store krav til ressursutnyttelse, og høyere krav til forsyningssikkerhet.

Det blir mye mer automatisk styring, også hjemme, helt ned til den enkelte stikkontakt. Kundene ønsker mer miljøvennlig energi, men er samtidig oppmerksomme på mulighetene for datainnbrudd.

– Mulighetene er dukket opp for at kundene selv blir kraftprodusenter, og kan levere strøm inn i nettet. Det gjør at fleksibiliteten større. Kanskje slipper man å bygge ut nett man ellers ville måtte gjøre, forklarte Ståle Johansen.

Krav til kompetanse

Selskapene får behov for ny kompetanse, og det blir økt behov for koordinering. Selvsagt blir det behov for økt kostnadseffektivitet.

Torkel Rolfseng fra Fjordkraft var også tildelt tid til å fortelle om sitt syn på bransjen. Han la ikke skjul på at det blir umulig for de enkelte direktører å sitte på hvert sitt nes, og derfra å klare å håndtere utfordringene.

Ulike virkelighet

Han pekte på at rammevilkårene for selskaper i eksempelvis Vågan er temmelig annerledes enn på det sentrale Østlandet.

– Man må gjøre det de beste gjør for å klare å øke effektiviseringen, sa Rolfseng.

I løpet av møtet skal man også se på et fellesprosjekt for kraftomsetningen i Vesterålen. Det er med andre ord mye som tyder på økende, og tvingende nødvendig samarbeid i den mer desentraliserte delen av kraftbransjen.