Når mottaket for enslige mindreårige åpner på Lillebørøya i dag er det 30 personer ansatt i kommunen som skal hjelpe og legge til rette for dem.

– Det er en god del folk, påpeker Ken-Thomas Kvæl. Hadselværingene kjenner han som samfunnsengasjert idrettsmann og ungdomsarbeider, og som Årets hadselværing 2014.

Kvæl har helt rett i at det er mange. 30 ansatte er definitivt å regne som en stor bedrift i kommunen.

I tillegg kommer tjenestene som kjøpes av lokale bedrifter. Varer som kjøpes, utstyr, mat og husholdningsvarer.

Ikke vanskelig – Det har faktisk ikke vært vanskelig å skaffe arbeidstakere til prosjektet. Selv om vi har vært nøye med å plukke ut folk etter personlige egenskaper. De som jobber ved mottakene i Hadsel har veldig forskjellig bakgrunn, forklarer Kvæl.

Mange hadselværinger kjenner det aktuelle området på Lillebørøya godt. Her var det på 70-80-tallet kristen folkehøgskole. Hadsel folkehøgskole ble opprettet i 1969 av blant andre Den norske sjømanns--misjonen.

I 1987 opprettet skolen Nord-Norges første asylmottak med driftsavtale med UDI. Dette ble nedlagt i 1991. Bygningene på Lillebørøya ble i sin tid overtatt av Hadsel kommune, som igjen solgte det videre.

LeierBankplassen mottak leier to bygninger Trollfjord Kraft. Hvert av byggene skal romme rundt 20 ungdommer. Da VA var innom før helgen var arbeidsfolket i god rute med å få detaljene på plass. Det var i det hele tatt overraskende trivelig å komme på besøk.

– Trollfjord har brukt mye penger på vedlikehold av lokalene, og det vises, sier leder av mottakene i Hadsel, Frank Karlsen til VA.

– Bruken vil jo bli en del endret, sier Ken-Thomas Kvæl. Han forklarer blant annet at ungdommene skal dele rom, og at det skal være kjøleskap og vask på rommene. Det har medført investeringer. Totalbudsjettet for oppussingen på har ikke Karlsen og Kvæl oversikt over på stående fot, men at det skytes inn betydelige beløp er det liten tvil om.

– Noen av ungdommene som kommer har det nok vanskelig. Vi registrerer at de som så langt er kommet ser ut til å klare seg godt. Humøret er jevnt over veldig bra. Man kunne tenke seg at de ville kjede seg og være frustrerte, men det ser vi lite av, sier Kvæl.

Han har mange ganger sagt til VA før han begynte å jobbe med asylsøkere at tid til å være sammen med ungdommer, og et nettverk med tydelige voksne er en forutsetning for trivsel.

– Det skal skapes en forutsigbar, meningsfull og trygg hverdag, sier Kvæl til avisen.

Aktiviteter– Ungdommene trenger aktiviteter og felles arenaer der de kan få være opptatt av annet enn bare sin egen vanskelige situasjon. De trenger å reflektere over nye opplevelser og erfaringer enn bare å tenke på de tingene som gjør at de er havnet i Hadsel.

Kvæl forteller til avisen at Hadsel kommune har vært flinke til å sørge for skoletilbud til ungdommene som kommer. De har krav på utdanningstilbud innen tre måneder etter at de er kommet.

– I Hadsel ser det ut til at kommer de 20. januar, så har de et tilbud allerede 1. februar. Det er imponerende, sier han.

Det skorter ifølge Kvæl så langt ikke på menneskelige ressurser. Mottaksleder Frank Karlsen sier at man på Melbu har fått fram en kultur for å integrere tilflyttere i lokalsamfunnet.

– Nå er det behov for å få større oppmerksomhet rundt dette også på Stokmarknes, gjerne gjennom de lokale idrettslagene, sier Frank Karlsen.