DSBs målinger viser at de fleste kjenner til myndighetenes råd om egenberedskap.

Det anbefales å involvere hele familien, slik at alle har en felles forståelse den dagen man kanskje har behov for det.

Mange har gjort praktiske grep. Det å snakke om egenberedskap i familien, er noe Jan Erik Pedersen og kona Sara Kristin Pedersen savner informasjon om.

– Vi burde bli mer bevisst rundt dette, og snakke med barna om det, sier Jan Erik.

Hva kan man bli bedre på?

Morten Harangen ved Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, forteller at mange ikke tenker på hvor viktig det er å lagre vann.

– Skulle vi miste tilgangen til vann over tid, kan det bli kritisk og da er det viktig å ha noen liter liggende. Det vi sier, er at en familie bør lagre minst tre liter vann per person i husstanden per dag, sier han.

Dette bør lagres i rengjorte dunker og/eller flasker. Han understreker at det bør lagres mørkt og rimelig avkjølt.

– Gjør man det, kan det lagres i flere år, uten at det er farlig å drikke, sier han.

DSB har laget en liste over egenberedskap alle burde ha. Foto: Gaute Gjøl Dahle/DSB

Ta med barna på råd

Å snakke om beredskap rundt middagsbordet, er kanskje noe ikke alle tenker på. Harangen mener det kan være lurt.

– Hendelser som kan utløse et behov for egenberedskap, trenger ikke nødvendigvis å være så dramatisk. Barn er vant til å ha brannøvelser i både skoler og barnehager, sier han.

Det handler om bevisstgjøring, og at alle har gjort seg noen tanker om hvordan man kan samarbeide.

Spørsmål som: «Hvordan hadde vi klart oss uten vann, strøm eller varme i noen dager?», kan være gode innganger til en samtale med barna.

Man kan bruke strømbrudd på grunn av uvær som et scenario.

– Å spørre de hvordan får vi lys og varme? Hva med tv, mobiltelefoner og ipad'er som går tomme for strøm? Hvordan skal vi lage mat? Har vi noe i skapet? Hvordan skulle vi betalt i butikken om ikke med bankkort?

– Egenberedskap handler nemlig ikke bare om det du har i skapet, men også det du har i hodet, understreker han.

Harangen påpeker at det vil variere fra husstand til husstand hva man vurderer som viktig å ha i tilfelle krise. Det er ingen fasit, men han anbefaler alle å bruke www.sikkerhverdag.no som et utgangspunkt for diskusjon i familien.

Han forteller også at det kan være lurt å tenke igjennom om man kjenner noen som trenger hjelp med egenberedskapen. Om man har eldre, syke eller andre rundt seg som ikke har de samme mulighetene til å vite om eller praktisk gjennomføre rådene.

– Legg en plan sammen med og for dem også, så er vi alle sammen bedre rustet til å håndtere det som måtte komme vår vei av alvorlige hendelser, avslutter han.

Barn plukker opp mer enn vi tror

Tara Shaswar-Vestå er fra Vesterålen og jobber som barnehagelærer i Trondheim. Hun mener det er viktig å huske på at barn undrer og lurer på mye mer enn det vi voksne tror at de gjør.

Selv flyktet Shaswar-Vestå og familien fra krigen i Irak. Som voksen sitter hun igjen med flere fine minner enn vonde. Hun tror mye av grunnen til det handler om hvordan foreldrene snakket om situasjonen med henne og søsknene.

– Mamma fortalte oss alltid at uansett hvordan vi hadde det og hvor lite penger vi hadde, så sa hun alltid at det kom til å gå bra. Hun trygget oss alltid. Hun sa jo hvordan situasjonen var, men samtidig trygget hun oss. Slik fikk hun oss til å beholde roen, samtidig som hun fortalte hva som foregikk, sier hun.

Tara Shaswar-Vestå kommer opprinnelig fra Vesterålen, men jobber som barnehagelærer i Trondheim. Hun påpeker at barn er sensitive, og plukker opp mye, men mener at vi kan snakke om mye, så lenge vi tilpasser oss barna. Foto: Privat

Hvordan formidle kunnskap

Shaswar-Vestå tror mye handler om kunnskap, og hvordan vi formidler den. Det er normalt å ville skåne barna sine for vanskelige temaer, sier hun, men påpeker at forebygging er viktig for å gi barn kunnskap i tidlig alder.

– Det kan man jo se i forhold til korona også. Plutselig kunne vi ikke gå ut. Vi kunne ikke være med andre. Det var så mye. Jeg tenker at det her er veldig viktige tema som ungene har godt av å få mer informasjon om, uten å gjøre de redde og skremme dem, sier hun.

Hun påpeker at barn er veldig sensitive og plukker opp mye. Hvordan voksne håndterer situasjoner og snakker med barna om det har mye å si for hva de sitter igjen med senere i livet.

– Det er kanskje ikke noe folk tenker på. Vi er så vant til å ha det trygt sånn som vi har det, og vi tenker ikke så veldig langsiktig heller. Men man vet jo aldri. Plutselig så er man noen dager uten strøm eller vann, fordi det har skjedd noe. Det er fint å være forberedt da, understreker Shaswar-Vestå.

Vil skåne barna

Jan Erik J. Pedersen og kona Sara Kristin Pedersen Johansen er åpne om at de synes balansegangen mellom hva de kan si til barna og ikke, er vanskelig.

De har til sammen 7 barn i ulike alderstrinn, og tror mange foreldre ønsker å skåne sine barn så mye som mulig.

Selv om foreldrene er opptatt av å skåne barna, er de også åpne for at egenberedskap og andre temaer kunne vært snakket mer om. De tror at eldre søsken også kunne bidratt i samtaler med de minste.

Selv om de ikke har mye erfaring med disse samtalene selv, mener de begge at det kunne vært nyttig kunnskap for barna.

– Det er ingen av oss som har opplevd krig. Hvordan opptrer man i en sånn situasjon. Det er veldig vanskelig å fortelle barn hvordan man skal gjøre det, om man ikke selv har vært i situasjonen, sier han.

Etterlyser konkrete tips og råd

Han tror Shaswar-Vestå har rett i at mye handler om kunnskap, og at mange tenker at dette er langt unna vår hverdag.

– Vi tror jo i utgangspunktet at dette ikke utvikler seg. Men det kan jo plutselig skje så.

Jan Erik tror også det handler om hvilken erfaring man har, og tror at brorparten av befolkningen ikke reflekterer så mye over det.

– Det faller tilbake på kunnskap og, hva skal du si? Shaswar har tross alt en erfaring. Hun vet jo hva hun skal snakke med de om. Hun har jo opplevd det selv. Så jeg tror nok det kan falle tilbake på at de voksne ikke har opplevd det selv, sier han.

Han etterlyser mer informasjon om hvordan man kan snakke med barn om forskjellige vanskelige ting. Han har satt seg inn i tema, men synes det er vanskelig å finne konkrete tips.

– Det er ikke så mye informasjon om hvordan vi skal snakke med barn, det er nok mange som ikke vet helt hvor de skal begynne, avslutter han.

Tar med seg ønsket om flere tips

VOL har spurt DSB hvilke ressurser de har som er rettet mot å involvere barn i familiens egenberedskap.

De anbefaler foreldre å ta en titt på www.dsb.no/egenberedskap. Her ligger det en presentasjon og en øvelse som kan brukes av flere målgrupper, også barnefamilier, skriver de.

På sikkerhverdag.no finnes det også mye informasjon om egenberedskap som foreldre kan tilpasse og formidle til barn i ulik alder, svarer DSB.

De uttaler også til VOL at de tar med seg ønsket om flere tips og ideer til å snakke med barn inn i disse forberedelsene.