Fredag var lege, universitetslektor og skribent Kari Løvendahl Mogstad i Hurtigrutens Hus. Mogstad presenterte foredraget «Sykt skjønn - jakten på et perfekt liv og en vakker kropp» for 8. og 9. klassinger og videregåendeelever fra Hadsel.
Foredraget ble holdt i regi av Norske Kvinners Sanitetsforenings fylkesårsmøte, som arrangeres på Stokmarknes for første gang på ti år denne helga. Løvendahl Mogstad er leid inn for å snakke om kroppspress og skjønnhetstyranniet.
Prektig, men stressa
– Jeg vet at dere er et flott gjeng, sier Løvendahl Mogstad til en fullsatt sal. Dagens ungdomsgenerasjon skulker mindre, bruker mindre rus, gjør mindre kriminelle handlinger og er mer fornøyd med mor og far. Ungdom er mer hjemmekjære enn før, sier Løvendahl Mogstad.
– Dere henger mindre på butikkhjørnene eller på kiosken. Det er ikke det at dere sitter og ser på Skavlan, men dere sitter på rommet og har kontakt med venner derfra.
– Det sosiale livet er blitt noe helt annet.
Problemet er at ungdomsgenerasjonen er stresset. En av tre er kronisk stresset, forklarer fastlegen. Og en av ti ungdommer er utbrent. Wolrd Health Organization (WHO) har definert stress som verdens tredje største helseproblem.
– I gjennomsnitt er ungdom fire timer på mobilen hver dag. Det får mange muskel- og skjelettsmerter av. Hodepine, utmattelse, selskading, spiseforstyrrelser og det å være deppa kommer i tillegg.
– Det er også veldig mange som sliten med søvnproblemer.
The Kardashians
Hvorfor i alle dager har vi et sånt samfunn? spør Løvendahl Mogstad.
Nordmenn og norske ungdommer er i verdenstoppen i å se porno. Det man ser der er ikke det virkelige liv, gjør hun oppmerksom på.
– Jeg vil ikke være pekefinger, men jeg vil vise realisme.
Både unge og voksne følger jevnt og trutt med på den amerikanske Kardashian-familien, som har vært gjennom en rekke kosmetiske operasjoner.
– The Kardashians er blitt populærkulturens Obama-familie.
– Vi har alltid vært opptatt av å være fin og forfengelig. Men før sosiale medier, hadde vi venner, klassekamerater og ukeblad vi ble sammenlignet med. Nå har dere hele verden, hele tiden.
Kirurgi er dagligdags
– Jentas idealkropp skal være slank og solbrun. Man skal ha timeglassfigur, noe som kun 7-8 prosent av damene er født med. Så det er synd at det er idealet, for de fleste kan bare glemme det. Jenter skal ha større pupper, men det blir vanskelig for pupper er stort sett bare fett. Også skal man ha «thigh gap»(et gap mellom lårene).
– Guttene skal gjerne ha v-figur, og kraftig overkropp med null underhudsfett og stram rumpe. Også skal man være glatt som en fisk og uten hår. Det blir selvfølgelig misnøye med våre kropper hvis vi skal nå disse idealene.
Fyll i leppene, rompeløft og silikon har eksplodert i Norge. Noen år tilbake var ikke slike inngrep like akseptert, men nå gjør nordmenn det i lunsjen.
– Når man hele tiden blir fortalt hvordan man skal være, krever det ganske sterk rygg å si at man ikke er interessert i å være som Kylie Jenner. Forskning viser at selv om man får større lepper eller finere rumpe, blir ikke selvbilde bedre.
Løvendahl Mogstad er særlig opptatt av at folk bør se på mobilbruken.
– Foreldre er veldig opptatt av å henge med. Det sies at 50 er det nye 30, og 12 er det nye 25. Vi som foreldre må bli flinkere til å sette grenser og ikke være redd for å bli upopulær.
Hun mener media bør slutte med slankeoverskrifter, slutte med retusjering og heller vise normale folk. Skolen bør lære mer om sosiale medier og ta det opp i enkelte fag.
– Hva kan du gjøre?
– Man er så utrolig slem med seg selv og selvkritisk. Tenk på hvordan dere snakker til dere selv i speilet. Man må kunne klappe seg selv på skuldra og jobbe med tankegangen sin.
– Husk at alle strever med sitt, både Sophie Elise og Kylie Jenner. Sånn er det jo å leve.
Løvendahl Mogstad ba til slutt Hadsel-elevene om å ikke være redd for å be om hjelp. Du er bra nok!
Kjente seg igjen
10. klassingene Mads Hov Andreassen og Sofie Jakobsen fra Stokmarknes synes foredraget var interessant. De kjente seg igjen i noe av det Løvendahl Mogstad snakker om.
– Jeg kjenner meg mest igjen i mobilbruken, sier Jakobsen.
Både hun og Andreassen følger godt med på sosiale medier, men påstår å ikke føle så mye på kroppspresset.
– Vi tar det egentlig ganske mye opp på skolen og pleier å snakke om det.