Ei styringsgruppe har lagt frem en oppdatert plan for hvordan konflikten mellom landbruksinteresser og beitende gjess kan reduseres.

Planen har som hovedmål å legge til rette for langsiktig forvaltning av gås, samtidig som den skal redusere konflikter mellom gås og landbruksnæringa.

Som delmål heter det at planen skal fungere som et styringsdokument for forvaltningsmyndighetene. Planen skal fungere som et oppslagsverk, gjennom å belyse mulige tiltak av konfliktdempende karakter.

Konflikter

I planforslaget fremheves det at i Vesterålen har det i mange år vært konflikter mellom landbruksinteresser og gjess. Utfordringene er todelt. Hvitkinngås og kortnebbgås bruker areal i kommunene Hadsel, Sortland, Andøy og Øksnes.

Disse to artene mellomlander under vårtrekket til Svalbard, og bruker engarealet i Vesterålen som et viktig beite for å bygge opp fettreserver om våren. De arktiske gjessene på vårtrekk forringer landbruksavlingene på arealet de beiter; både gjennom å være en direkte beitekonkurrent til beitedyr om våren, samt å redusere avlingsmengdene på areal som høstes maskinelt.

Den andre utfordringa er grågås. Grågås hekker i Vesterålen. Grågåsa bruker landbruksareal som beite gjennom store deler av vekstsesongen. Grågåsa bruker areal i alle kommunene som planen omfatter.

Endringene

De viktigste endringer/justeringer i revidert plan er:

* NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) har gjennom sitt arbeid dokumentert vesentlige endringer siden forrige rapport ble skrevet. Hvitkinngåsa har «overtatt» Vesterålen – Kortnebbgåsa står lenger i Trøndelag, og de fleste av disse flyr direkte til Svalbard. Kun på slutten av migrasjonsperioden, opplever man at noen få store flokker lander i Vesterålen – disse står her bare i kort tid.

*Tilskudd for friareal for arktisk-hekkende gjess, avtales for en periode på et år. Tilskuddet er basert på de nyeste, tilgjengelige tellinger, korrigert for droppings-tellinger (ekskrement-telling). Tilskudd forutsetter at gjessene får beite arealet. Planen søker å sikre at tilskuddet står mest mulig i samsvar med beitetrykk og ulemper som følge av dette.

* Det årlige tilskuddet foreslås fortsatt gradert i tre satser, etter belastningsgrad. Styringsgruppen foreslår videre at innslagspunktet for berettigelse til tilskudd heves. Dette for å oppnå høyere sats for de som opplever størst skader. Areal med liten eller ingen observasjon av gjess, skal ikke lenger være en del av ordningen. Det forutsettes også at areal som ikke høstes, faller ut avordningen.

* Nye forsøk bekrefter at beitetrykket og avlingsreduksjonen/driftsulempene fortsatt er store på areal som har store mengder arktiskhekkende gjess som beiter i april/mai.

* Landbruksnæringa opplever at utfordringene med grågås er betydelig økt, spesielt i vekstsesongen. Det finnes ikke tilskuddsordning for grågåsskader per dags dato. Grågåsbestanden i regionen er lite kartlagt, og styringsgruppen ønsker mer kunnskap om denne arten. Det oppfordres til oppstart av et prosjekt “grågås”, som har til hensikt å dokumentere både bestand og problem knyttet til denne. I tillegg foreslås det noen tiltak, som kan redusere problemet på kort sikt.