Søndag var bidragsyterne til den andre lydboka i serien «Bleik, portrett av en landsby ved havet» samlet i Binastua på Bleik.
– Vi ønsket å ære dere som har gjort så mye for at det skulle bli noe av denne lydboka, sa Dava til de fremmøtte, som fikk servert kaffe, kaker og litt underholdning.
– Denne lydboka starter med krigsutbruddet. Flere fra Bleik var med i kampene om Narvik. Det er ikke så mange som vet at tre fra Bleik ble innstilt til medaljen «Krigskorset» for sin innsats, sa Dava.
57 fortellinger
Totalt inneholder lydboka 57 fortellinger fordelt på fire CD-plater. Opptakene er gjort i perioden 2009 til 2016.
Det følger også med et hefte med gamle bilder og en presentasjon av fortellerne.
– Rigmor har jobbet som en heltinne for å få dette til, sa Alvhild Norheim.
Den første lydboka kom i fjor og var opptak med Inge Mikalsen (1915 – 1998), som fortalte om livet på Bleik fra 1850 og fremover.
Organisasjon Todt
En ting som Dava kom borti i arbeidet med lydboka er «Organisasjon Todt». Den ble opprettet i 1938 av Fritz Todt og ble overtatt av Albert Speer i 1942.
Organisasjonen sto for en rekke større utbyggingsprosjekter i Tyskland, både før og under krigen. Utover i krigen, ble også krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger beordret til arbeid, og mot utgangen av 1944 skal det ha vært 1,4 millioner arbeidere totalt.
Noen av disse «todterne» havnet på Bleik.
– Det Sander Pettersen og Alvhild Norheim forteller, blir en del av en utstilling som åpner ved Teknisk museum i Oslo 16. februar neste år, kunne Dava avsløre for tilhørerne.
– Finnes lite
Utstillingen heter «Grossraum – tvangsarbeid i Norge 1940-45». Den skal kaste lys over tvangsarbeid i Norge under krigen.
– Nest etter deportasjonen av de norske jødene, er det skjebnen til de utenlandske tvangsarbeiderne og krigsfangene som skaper den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Naziregimets utryddelsespolitikk, sier forsker og førstekonservator Ketil Gjølme Andersen på nettsiden til Teknisk museum.
– Vi har vært så heldige å bruke to av historiene fra lydboka til utstillingen. Sander Pettersen jobbet litt for Todt på Bardufoss, mens Alvhild erindrer det moren fortalte om ‹todterne» på Bleik. Det finnes ikke så mye fortellermateriale om Organisasjon Todt i Norge. Det er et tema det ikke har vært snakket så mye om, sier Ingebjørg Eidhammer, konservator ved Teknisk museum.
