Neste morgen våkner vi til solvarme hyttevegger. De taggete fjellkjedene bak Trivatnet har igjen kommet til syne. Villt og vakkert.

Fem av oss har planlagt å gå tilbake til Djupfjorden i formiddag. Alt ligger tilrette for en menneverdig tur ned til Djupfjorden. Det er flere veier ned fra Snytindhytta, men på turen til Djupfjorden er den korteste, og kanskje også den sikreste når det stor rasfare.

Uten mat og drikke...

Men turhelter må ha frokost. Reporteren lar seg fortsatt takknemmelig fø av Kristine Pedersen og Inge Liland.

- Nå blir det heldigvis mye mindre å bære på nedover igjen, sier Inge noe trøstende til en fortsatt pinlig berørt reporter. Kaffe kokes, frokost inntas og det skribles i hyttebøker.

I storhytta har Stein Kvaal Hageberg og Arne Kildahl Andersen klart å skape vesterålske sommertemperaturer. Frokosten inntas i 12 grader og boblejakke.

Topptursenter

Før vi hiver på oss skia forteller Trond om Snytindan. Yndete toppturmål for Snytindhyttas besøkende. Snytindan består av syv spisse topper som ligger som en krone rundt Øvre Blokkvatnet og Trivatnet. Juvelen i kronen er Stor Snytindan på 996 m.o.h.

18 km unna ligger også Vesterålens tak, Møysalen, og frister de turlystne, men noen turer skal man la vente på seg rasfaren er mindre. Uansett, her er det så mye å oppleve. Reporteren noterer seg at det fint kan legges flere turer til Snytindhytta.

Sammen er vi tryggere

Så legger vi ut på tur. Igjen på Snytindhytta blir familien Løkke som skal kose seg et par dager til.

Turen tilbake til Snytindhytta blir en helt annen opplevelse. VOLs reporter går med garvede vinterturfolk. Det føles trygt å gå sammen med Inge,  Kristine, Stein og Arne. De gjør gode sporvalg i terrenget, og reporterens smale markaski får i lengre perioder kose seg i løyper oppgått av opptil fire andre. Ren og skjær luksus.

En går sine egne veier, brøyter sirkelspor, og ser ikke ut til å bli sliten. Det er selvfølgelig Setteren Mira i rød vintertricot.

Men når det blåser opp, kommer en og annen skavel litt brått på og vips er førstemann borte.

- Hallo!!! Gikk det bra?

- Ja da, kommer det fra Arne et par meter under oss.

Klabb og babb med overvann

Turen tilbake består av mye nedoverbakker. For førstemann som brøyter metervis med snø går det litt sakte. Jo lenger bak i køen du går, desto fortere går det. Det er bare å holde avstand.

Så treffer vi Beibarnvatnan. Der ligger det overvann på isen, under snøen, og VOLs reporter kjenner at det sniker seg seg inn iskaldt vann i skoa. Vanninga må også ha hatt noe å si for glien, for derfra og inn napper, nykker, klabber og babber det for hele gjengen.

Skal man gå? Stå? Smøre om? Ta av? Det meste prøves helt til reporteren blir enig med seg selv om at smøreapparatet rett og slett er for tynt denne gangen. Det handler kun om tilnærming. Litt skraping før bakker og labbing resten. Man kommer fram til slutt.

Vi lærer så lenge vi lever

Selv om man har gått noen turer, er det alltid noe å lære og erfare, og det er alltid godt å bli minnet på det essensielle. VOLs reporter gjorde seg følgende erfaringer:

Erfaring 1: Det er hyggeligere å gå lange vinterturer sammen med andre.

Erfaring 2: Sørg for at du har med deg nok mat, kanskje du redder en reporter i nød.

Erfaring 3: Markaski er ikke fjellski, og feller er ikke feigt i Vesterålsfjellene.

Erfaring 4: Du treffer utrolig mange flotte mennesker på Turlagets hytter.

Erfaring 5: Dette må gjentas! Kanskje blir det Påskeredaksjon på Snytindhytta neste år og. Kommer du?

Du kan lese mer om værobservasjonene på Snytindhytta denne påsken her.