I 2013 regnet forsikringsselskapet If seg fram til at hver elgpåkjørsel i snitt koster samfunnet 150.000 kroner. Strekninga mellom Langvassdalen og Kvalsaukan har vært spesielt utsatt til nå i vinter. Et overslag av antall påkjørsler viser at påkjørslene kan ha kostet samfunnet rundt én million kroner på under to måneder.

Oddmund Enoksen er selv med i elgvaldet som strekker seg fra Osvollelva og til Kvalsaukan. SV-politikeren mener det er på tide at jaktlagene rundt om i kommunen får skyte flere elg.

– Jeg mener det er helt meningsløst å ha en så stor stamme som fører til mange påkjørsler, sier Enoksen.

Les også: Dette gjør du ved elgpåkjørsel

Lidelser

Enoksen bor på Strand og har et elgtråkk rett ved huset.

– Foruten å være trafikkfarlige, er elgen blitt en plage for folk. Jeg sliter selv med den på Strand. I morges var den en stor elgokse som spise opp lehekken min i fjæra. Vi har også gjerdet inn ripsbusker og solbærbusker – til liten nytte. Elgen gofler dem i seg, beskriver Enoksen.

Han understreker imidlertid at destruksjon av hageplanter er en underordnet begrunnelse til å skyte flere elg.

– Jeg synes det er ille at så mange dyr skal bli påkjørt. Bilister kjører rundt med hjertet i halsen i store deler av året, i frykt for å treffe elg i veibanen. For meg virker det som om antallet påkjørsler er tiltagende. Enkelte er dessuten redde for elgen og synes det er skummelt å gå utenfor døra, hevder Enoksen.

Påkjørslene koster samfunnet mye. Ifølge SV-politikeren er dette et regnskap som ikke går opp.

– De materielle skadene på biler alene overgår langt matverdien i elgkjøttet. Dermed er samfunnsøkonomien dårlig i å ha en høy elgstamme. Da har vi ikke tatt i betraktning lidelsene påkjørslene kan påføre dyr og folk, poengterer Enoksen.

Les også: Filmet nestenulykke med elg

Vil ha elgplan

Politikeren sitter i driftsutvalget i kommunen, og vil der fremme et forslag om å øke elgkvota i Sortland drastisk.

– Kommunen trenger en plan for å redusere elgstammen kraftig. Det het seg tidligere at elgen trakk ned til husene når det var mye snø. Nå kommer den ned uansett. Den er blitt husvarm, sier Enoksen.

Elgvaldet Enoksen tilhører søker hvert år om å få økt kvota, men får angivelig nei i kommunen.

– Stort sett møter vi motstand for økning, sier Enoksen.

– Kan ikke tvinge grunneiere til å skyte elg

Viltforvalter mener kommunen ikke kan vedta en lavere elgstamme, uten å ha grunneierne med på laget.

Elgstammen i Sortland er anslått å telle rundt 250 dyr. Størst stamme er det på Hinnøysiden av kommunen.

– Om 250 er et høyt eller lavt antall kommer an på hva man legger til grunn. Elgen er i godt hold og det er ingenting som tyder på at den mangler mat, sier Jostein Holmeng (bildet), viltforvalter i Sortland kommune.

Skal elgstammen reduseres, må den jaktes ned. Ifølge Holmeng er det lettere å vedta en reduksjon enn det er å gjennomføre den.

– Politikerne er helt avhengige av å få med seg grunneierne. De eier rettighetene til å skyte vilt på egen grunn. Å vedta en nedslakting uten å ha med rettighetshaverne kan bli kraftløst. Vi kan ikke pålegge folk å skyte elg, poengterer viltforvalteren.

Les også: Enda flere elger påkjørt

Kan reduseres raskt

– Kan ikke jakt være løsningen på elgproblemet?

– Å jakte ned elgstammen er fort gjort, men da bør vi være klare over at den kommer til å holde seg lav lenge. I Andøy er det jaktet kraftig på elg, men nå ser grunneierne at de mister inntekt. Dermed vil de ha en stor elgstamme tilbake, sier Holmeng.

– Vil økt jakt innenfor kommunegrensene ha en effekt, all den tid Sortland deler Hinnøya med flere kommuner som har egne reguleringer?

– Uten å være sikker vil jeg anta at det er en del elg som vandrer mellom Sortland, Lødingen og Kvæfjord, men hvor den holder seg i jaktperioden er vanskelig å si.

Les også: 56 personer har kjørt på elg hittil i år

Kjøtt for 630.000

I fjor ble utbyttet av elgjakta ni tonn kjøtt. Snittpris per kilo er 70 kroner, som gir en totalsum på 630.000 kroner. Enkelte grunneierlag har en betydelig inntektskilde fra elgjakta. Det er ikke uvanlig at et elgvald tjener mellom 60.000 og 80.000 kroner på jakta.

Ifølge grunneier og politiker Oddmund Enoksen er det kultur for å forvalte pengene til det beste for området.

– Etter hva jeg kjenner til er det ikke utbetalt penger til enkeltstående grunneiere. De går heller til oppussing av bygdehus og lignende, sier Enoksen.

Les også: Måtte avlive både ku og kalv