Tirsdag skrev Aftenposten at Nord-Norge står overfor en enorm utfordring i å rekuttere nok lærere de kommende årene. Et stort generasjonsskifte er på gang, og Kunnskapsdepartementet anslår at de tre nordligste fylkene vil ha behov for 4.000 lærere for å erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon de ti neste årene.

Stort behov i Vesterålen

I Nordland vil det bare de neste fem årene være behov for et årlig påfyll av 160-190 grunnskolelærere for å opprettholde dagens kommunale skoledrift. Det går frem av et brev sendt til alle fylkets ordførere fra utviklingsleder Frode Thomassen ved Universitetet Nord.

– Vi står overfor et stort generasjonsskifte, og kompetansekravene er skjerpet betraktelig til de som skal undervise i grunnskolen, sier Thomassen.

I en rapport om situasjonen fremgår det at vi i Vesterålen har behov for 25 nye lærere hvert år de neste fem årene.

I Øksnes, Hadsel og Bø er over 37 prosent av lærerstaben over 50 år, i Lødingen over 40 prosent. Lavest andel lærere over 50 år har Andøy med 25 prosent og Sortland med 29 prosent.

Ordfører i Øksnes, Karianne Bråthen, er bekymret.

– Om disse tallene stemmer, som jeg går ut fra, må vi være på banen for å få ungdommen vår til å søke på lærerutdanning. Lærerne gjør en fantastisk jobb og jeg vil oppfordre ungdommene fra Øksnes, og andre, om å velge dette yrket, sier hun.

Færre tar lærerutdanning

For det er ikke bare generasjonsskiftet som er en utfordring. Et annet problem er at studieplassene på grunnskolelærerutdanningene i Nord-Norge ikke fylles.

I inneværende år ble ble det tatt opp totalt 70 studenter til lærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn i Nordland. Totalt for grunnskolelærerutdanningene var det lagt opp til 170 plasser. Med det som er forventet av frafall, basert på historiske data, mener universitetet at 56 av disse vil være ferdig utdannet om 4,5 år.

– Om alle disse velger å søke seg jobb i Nordland vil de dekke 1/3 av behovet, heter det i tilstandsrapporten.

Høsten 2015 ble også lærerutdanningen omgjort fra en 4-årig til en 5-årig masterutdanning, som betyr at Nordland i 2019 ikke vil ha noe kull med ferdigutdannede lærere.

– Det vil forverre etterslepet betraktelig, skrives det.

Ber politikerne engasjere seg

Universitetet ber nå ordførerne i fylket om å engasjere seg for å få økt rekrutteringen til læreryrket.

– Om vi ikke lykkes med å rekruttere studenter til læreryrket vil det om få år ikke være kommunestyret som bestemmer skolestruktur, den vil avgjøres ut fra hvor det er mulig å skaffe kvalifiserte lærere. Om alle ordførere/kommunestyrer bidrar til at bare to personer fra hver kommune i Nordland søker seg til lærerutdanningen inneværende år vil framtiden til skolene, lokalsamfunnene og kommunene i Nordland se helt annerledes ut enn det fremtidsbildet vi ser per i dag, skriver Thomassen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa til NTB tirsdag at det er behov for statlige tiltak som ekstra stipend og rekruttering for å gjøre noe med lærermangelen i de tre nordligste fylkene.