Lørdag klokka 17.00 er fotballsesongen over for Sortlands ILs A-lag. Om det går veien, kan herrelaget klare en fjerdeplass i 3.-divisjon avdeling 11. I fjor holdt det så vidt på å bli nedrykk. Like fullt er årets prestasjon skuffende. Nå må ledelsen finne ut hvor de vil ta klubben videre.

Les også: Vil hjelpe rival i siste kamp

I vinter signerte klubben en rekke spillere som sett utenfra burde være med på å høyne nivået betraktelig. At profilerte spillere som brødrene Marius og Anders Jørgensen, samt Jonathan Barlow, valgte å komme hjem til moderklubben, ga håp om at et opprykk kunne være innen rekkevidde. Slik ble det altså ikke.

Ut fra forutsetningene er det skuffende at Sortland kun skal spille om fjerdeplassen i siste runde. I verste fall kan det bli sjetteplass. Det meste lå til rette i gode treningsfasiliteter, en rekke forsterkninger fra fjorårssesongen, og en fotballfaglig dyktig trener.

Styret i Sortland IL har gjort det krystallklart at klubben satser på bredde før topp. Samtidig har sentrale SIL-spillere som Anders Jørgensen varslet at de må ha seriøs toppsatsing for å bli værende i klubben. Uten en slik satsing ligger det til rette for at Sortland kan miste sine beste spillere til høyere divisjoner neste år. Ledelsen vil ha en solid klubbøkonomi før det satses mot opprykk. Hvor den grensa trekkes, er uklart, men samtlige sponsoravtaler reforhandles i høst. Dersom det ikke lykkes med å skrape sammen nok til å gå for opprykk neste sesong, er det heller tvilsomt at vi de neste årene kommer til å se 2.-divisjonsfotball i Blåbyhallen.

Betydningen av et fotballag på allnorsk nivå bør ikke undervurderes. Det setter byen på kartet. Det skaper et fyrtårn for regionen i landets viktigste idrett. Det gir talenter en ekstra grunn til å bli i byen.

Samtidig har de som sitter i klubbledelsen et ekstra ansvar for å ta vare på hele klubben. Derfor er det lurt raskt å finne ut hvor Sortlands fotballag skal gå i 2016. Signalene må gis – både internt og eksternt. Med de riktige grepene er opprykk i 2016 langt fra en utopi.

Forståelsen for at klubbens eksistens kommer foran en hasardiøs opprykkssatsing er åpenbar, og en tankegang som de aller fleste klubber på Sortlands nivå må erkjenne.

Kan det derfor være en ide å søke kunnskap og inspirasjon hos andre klubber som har fått til begge deler?

Et slikt forsøk taper man lite på. I verste fall blir byen værende i fotballens bakgård noen år til.