Med julehandelen følger det også biler og færre ledige parkeringsplasser enn vanlig. Sist fredag startet høytidshandelen for alvor. Det skapte kaotiske tilstander enkelte steder i sentrum.

Bjørn Heireng leder Skibsgården som i utgangspunktet har gode parkeringsmuligheter. Han mener likevel at Sortland sårt trenger en skikkelig parkeringsplan for å gjøre byen mer attraktiv.

– Vi må lære oss parkeringskultur. Jeg mener at vi må få til et samarbeid mellom private gårdeiere og kommunen. Det bør opprettes en parkeringssone i sentrum som er på for eksempel tre timer, foreslår Heireng.

– Må merkes tydelig

Senterlederen mener videre at parkeringsplassene utenfor sentrum bør merkes som langtidsparkering.

– Merking av hvor det hvor det er lov å parkere, hvor det ikke er lov å parkere, samt hva som er tretimersparkering og hva som er langtidsparkering må merkes skikkelig, sier Heireng.

Senterlederen viser til at økt aktivitet i forbindelse med Kulturfabrikken gir et høyere trykk på parkeringsplasser i nordenden av sentrum.

– Vi har ikke sjanse til å kontrollere om folk parkerer i tre timer, selv om det er regelen. Eneste vei utenom avgiftsparkering er å få kontroll på kaoset som er nå med en helhetlig plan, argumenterer Heireng.

Vil ha konsekvenser

Heireng og senterleder ved Sortland storsenter, Ronny Johansen, har sett seg lei på parkeringskulturen som rår i byen.

– Det er en dårlig parkeringskultur her, sier Johansen, men blir rettet av kollegaen på Skibsgården:

– Nei, det er ingen parkeringskultur her, sier Heireng.

– Å oppdra trafikkanter er litt som å oppdra barn. Det må få konsekvenser å parkere ulovlig. I den forbindelse synes jeg håndhevingen av parkeringsreglementet er for dårlig.

– Vi eier plassene

For Heirengs og Skibsgårdens del,går de en jul i møte med bedre parkeringsmuligheter på sitt område. Byggingen av Kulturfabrikken har lenge vært en hemmende faktor med til tider stengte innkjøringer, graving og steinlegging i området.

Nå skaper imidlertid aktiviteten på Kulturfabrikken press på parkeringsplassene mellom Skibsgården og Kulturfabrikken.

– Det er vi som eier plassene. Parkeringsplassene til Kulturfabrikken er på nordsiden og ved Kvitbrygga, den såkalte P2-plassen. Her er det ofte ledige plasser, men folk vil jo helst parkere utenfor inngangsdøra, sier Heireng.

Strengere regime

Ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) mener ei strengere parkeringsregulering er å foretrekke framfor parkeringsavgift.

Bjørkmo synes en tidsbegrenset parkering på tre timer i sentrum er fornuftig.

– Om vi ikke får til et felles parkeringsregime på Sortland kommer kaoset i dag til å fortsette. Tre timers rullering på plassene høres fornuftig ut. Det gir en fin rullering på parkeringsplassene, sier Bjørkmo.

Avgiftsparkering

Ordføreren er ikke fremmed for å innføre avgiftsparkering en gang i framtida.

– Om vi isteden klarer å løse parkeringsproblemet ved hjelp av en tidsbegrenset soneplan, er det bedre. Det aller beste for byen er at gårdeiere og kommunen er enige om et felles regelverk.

– Tror du et parkeringshus til vil hjelpe?

– Jeg vet at privat-offentlig samarbeid har vært nevnt tidligere. Det kan selvfølgelig diskuteres. Alle ser at vi må få ryddet i parkeringa. I lys av en parkerignsplan kan det hende at et parkeringshus vil være ei god løsning, men jeg har ikke et svar på det per nå, sier Bjørkmo.

Samarbeid mellom kommune og gårdeiere

Ifølge byplanlegger Kristine Røiri må det etter all sannsynlighet et samarbeid mellom kommune og gårdeiere til før parkeringsproblemene på Sortland er løst.

– Politikerne kan ikke bestemme hvordan privat eiendom skal benyttes i dette tilfellet. Jeg tror vi må ha et samarbeid mellom private og kommunen for at en parkeringssone skal være gjennomførbar. Med små virkemidler kan vi gjøre noe stort med parkeringssituasjonen, sier Røiri.

Byplanen ble vedtatt like før valget. Parkering er noe som skulle skilles ut i en egen plan videre.

– Slik saken er i dag må arbeidet legges fram for politikerne for et vedtak. Når en parkeringsplan er klar, er foreløpig vanskelig å si. Det vil avhenge av hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres i kommunen, sier Røiri.

Pisk og gulrot

Billister som bor i gangavstand fra sentrum, utgjør en betydelig del av trafikken i bygatene. Mange velger i dag å kjøre til jobb fordi det uansett er gratis å parkere i gatene ved arbeidsplassen.

– Har vi for eksempel tidsbegrenset parkering til fem timer, vil nok mange velge å la bilen stå hjemme. Det vil utløse flere parkeringsplasser til dem som er i byen for å handle, forklarer Røiri.

Hun poengterer imidlertid at forholdene for fotgjengere bør forbedres dersom Sortland flere skal ta beina fatt. Inntil nylig var selv hovedgata i byen mørklagt. Nå er det satt opp lys, men det er flere utfordringer som venter.

– Spesielt flere trafikksikre krysninger over Vesterålsgata. Da får befolkningen både gulrot og pisk. Det er trygt å gå til og fra jobb, samtidig som det er vanskeligere med jobbparkering.

– Bør vurdere parkeringshus

Siden svært mange av parkeringsplassene i sentrum er på private hender, kan gårdeier likevel prioritere parkering til dem som jobber i bygningen. Nøkkelen er ifølge Røiri å skape en situasjon alle er fornøyde med.

Tidlig i byplan-arbeidet var et sentralt plassert parkeringshus også i planene. Tanken var da å kompensere for gateparkering og annen parkering som ville forsvinne i forbindelse med nye byggeprosjekter i sentrum.

– Om vi ønsker et tett og kompakt sentrum, er det vanskelig å komme utenom en diskusjon om parkeringshus. Kvartal 13 og 14 er sentrale i så måte. Der er det vanskelig å ha underjordisk parkering. Vi ser fra andre byer at det offentlige og private samarbeider om parkeringsløsninger, der de private leier plass til sine ansatte for parkering innomhus. Det vil også gjøre det enklere å bygge tett, siden kravet om parkering kan løses gjennom å kjøpe plasser i et parkeringshus i nærheten, forklarer Røiri.