– Svært uheldig, og det kan ha betydning for hvor godt barna fungerer sosialt, sier Bjørkmo om de mange barna som rammes av fattigdom.

I forrige uke ble nettressursen barnefattigdom.no lansert på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Siden er ment å gi kommunene en oversikt over omfanget av barnefattigdom og skal gjøre det lettere å måle seg opp mot lignende kommuner og fylker.

Det er første gangen barnefattigdomstallene blir satt i en slik sammenheng, opplyser Bufdir-direktør Mari Trommald.

212 fattige barn

Den nye ressurssiden, som i hovedsak er basert på tall fra 2014, viste at 212 barn i Sortland dette året levde i en husholdning med lav inntekt.

Med lav inntekt defineres husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge, et såkalt relativt fattigdomsmål.

Dette utgjør nesten hvert tiende barn i Sortland (9,2 prosent), som dermed ligger over landssnittet på 8,3 prosent.

Til gjengjeld er Sortland bedre stilt enn de andre vesterålskommunene, også på tallene som gjelder for siste målte treårsperiode, såkalt vedvarende lavinntekt.

Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt ligger på 8,2 prosent i Sortland, som også er lavere enn landssnittet (9,4 prosent).

– På tross av noen utfordringer som kunne gitt større konsekvenser for økt barnefattigdom, kommer Sortland ut bedre enn landsgjennomsnittet, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo.

Hun mener det likevel ikke tilfredsstillende at vi har barnefattigdom.

– Kommunen må fortsatt jobbe aktivt for å redusere og begrense omfanget av dette. For de barna dette rammer, vil det alltid være svært uheldig og kan ha betydning for å kunne fungere godt sosialt og kunne delta i aktiviteter, sier Bjørkmo.

Mye sosialhjelp

Videre viser statistikken at 177 sortlandsbarn bor i husholdninger som har mottatt sosialhjelp i løpet av året. Det utgjør 7,7 prosent av barna i kommunen og er høyere enn landssnittet på 6,1 prosent.

– Antall husholdninger som mottar sosialhjelp, har ikke økt de siste årene, men holder seg på omtrent samme nivå, kommenterer Bjørkmo.

– Ut fra andre statistikker og i forbindelse med folkehelsearbeidet vet vi at Sortland har en større andel enslige forsørgere og en større andel av befolkningen som har lavere utdanningsnivå sammenlignet med fylke og landet for øvrig, legger hun til.

Med høyre utdanning menes videregående skole eller høyere.

– Dette gir et lavere generelt inntektsnivå for husholdningene. Et velfungerende NAV kan være med på å redusere at dette får store konsekvenser for barns levekår og påvirke statistikken positivt når det gjelder barnefattigdom.

– Vil jevne seg ut

Av de 81 barna i Sortland som ifølge siste statistikk tilhørte innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land, hadde hele 58,7 prosent av disse husholdningene lav inntekt.

– Lav inntekt blant innvandrerfamilier kan ha sammenheng med botid og hvor lang tid det går til disse er i arbeid. I Sortland har befolkningssammensetningen endret seg raskt de siste år, påpeker ordføreren.

Andelen i sortlandsbefolkningen som har annen bakgrunn enn etnisk norsk, har økt fra 4,1 prosent i 2010 til 7,5 prosent i 2015, opplyser kommunen.

– Kort botid og det at ikke alle er kommet i arbeid enda, er en medvirkende årsak til at noen innvandrerfamilier kommer dårlig ut i forhold til inntekt. Vi har forventninger til at dette jevner seg ut, sier Bjørkmo.