Rådmannen i Sortland, i likhet med kolleger i flere av nabokommunene, har gjentatte ganger foreslått endringer i skolestrukturen i sine budsjettforslag, uten å ha fått det politiske flertallet med seg.
Politikerne i Sortland har nå bedt om en grundig utredning som tar for seg faglige og økonomiske konsekvenser ved å gjøre endringer i skolestrukturen, og administrasjonen i kommunen er derfor nå i full gang med å lage en kommunedelplan for ny skolestruktur.
– Hva med å spørre ungdommen?
Ambisiøse
Forslag til planprogram, som skal si noe om hvordan arbeidet med planen skal gjøres og hva planen skal ta for seg, har vært ute til høring. Onsdag kveld ble det invitert til folkemøte i Samfunnssalen om planprogrammet, for å gi innbyggerne i kommunen innsyn og mulighet til å ta del i prosessen som pågår. I overkant av 40 foreldre og lærere møtte opp.
– Uavhengig det som skjer i denne prosessen, så kan elevene våre profittere på at vi har en ambisiøs skole. Men vi bør ikke være mer opptatt av hvor bygget ligger, enn hva som er inni det, sa oppvekstsjef Erik Strand.
Oppvekstsjefen ledet onsdagens møte og informerte om at planen som nå jobbes med vil gjøre et dypdykk i ulike temaer som skal si litt om ståa i Sortland i dag, og si noe om hva man har i vente. Blant disse er befolkningsutvikling, de fysiske forholdene ved skolene, økonomiske forhold i kommunen og hva som blir framtidas skole.
– Hvilke forhold påvirker i en skolestrukturssak? Det er i hovedsak tre områder. Det er den bygningsmessige, pedagogiske og det menneskelige kvaliteten i skolen. Det er økonomiske forhold i kommunen og det er å lage en skole som står seg i morgen, en skole som tilbyr elevene det beste vi kan tilby, ikke bare et bygg. Så kan vi ha ulike meninger om hvilke av disse som bør vektlegges mest, sa Strand.
Plan for skolestruktur blir lagt frem i juni
Store utfordringer
Som et bakteppe for planen er nedgang i elevtallene i Sortland, det til tross for at kommunen som helhet opplever befolkningsvekst. Fra 2006 til 2016 har det vært en nedgang i årsklassen 6-12 år fra 1011 til 879 elever. Prognoser fram mot 2040 spår at man vil få en svak vekst i elevtallet.
Strand la fram det han mener er andre store utfordringer for sortlandsskolen i årene som kommer.
– Seks av åtte skoler er over 40 år. Tilstanden og infrastrukturen i byggene er vanskelig. For å gjøre de mest nødvendige oppgraderingene vil det koste oss 40 millioner kroner slik situasjonen er nå, fordi vi har et etterslep på vedlikeholdssida. Mest kritisk er det for Sortland barneskole og Maurnes svømmebasseng. Det er også behov for å utbedre uteområdene ved skolene, sa Strand.
Lærermangel
En annen utfordring, som er prekær i hele Nord-Norge, er lærermangel.
– Vi lyste ut 25 nye stillinger i sortlandsskolen i mars. Vi var først ute i Vesterålen, men til nå har vi bare ansatt ni, sa oppvekstsjefen.
– Lærere over 50 år utgjør 40 prosent av lærerstaben. 12 prosent er uten godkjent utdanning. Vi trenger flere lærere med kompetanse i spesialundervisning, sa Strand og la også til at nye lærere i skolen søker seg til sentrumsskolene i større grad enn distriktsskolene.
Det er tenkt at politikerne gjør vedtak om å sende planen ut på høring før sommerferien. I september skal det gjennomføres folkemøter på skolene og møter med de ansatte.
– Om alt går som jeg håper vil vi ha et endelig vedtak i slutten av oktober, sa oppvekstsjefen.
– Ta dere god tid
Blant tilhørerne i salen satt FAU-leder ved Sandnes skole i Hadsel, Veronica Vangen Evensen. Nabokommunen har som kjent vært gjennom den samme prosessen som Sortland nå tar fatt på. Hun kom med noen velmente råd til sortlendingene.
– Vi har gjort oss noen erfaringer rundt det å snakke om skolestruktur. Ta dere god tid. Ha folkemøter. Snakk sammen. Ha en reell dialog. Det er kjempeviktig for en god og saklig debatt, sa hun.
– Sandnes ligger også på Langøya. Vi tenker naturligvis på hva skolestruktur i Sortland vil bety for oss. Hva skjer i de andre kommunene? Hva har det å si for kommunesammenslåing? Det er perspektiver som rører seg i Vesterålen, la hun til.
Høyre-politiker Roar Wessel Olsen plukket opp ballen.
– Vangen Evensen er inne på noe vesentlig. Noe som er meget interessant er at våre grendeskoler faktisk er i sentrum av Vesterålen. Jeg mener vi må tenke fremover. Vi vet ikke hva som skjer rundt kommunereformen, sa Wessel Olsen.