– Ingen dag er lik. Det skjer noe nytt hele tiden. Det er noe av det mest fascinerende ved denne jobben, sier Stig Johansen.
Han har ansvaret for vedlikeholdet i Sortland Boligstiftelse. Det er saktens litt av en oppgave med tanke på at organisasjonen, som har sju ansatte, administrerer og eier 350 boliger. Da boligstiftelsen startet opp i 1993, disponerte de 160 boenheter. Veksten har vært vesentlig. Siden Johansen har jobbet i boligstiftelsen i 16 år, har han fått med seg mesteparten av utviklingen.
– Det har skjedd mye disse årene. For min del har det definitivt blitt stadig mer å gjøre, men det synes jeg bare er stas, sier han.
Travel mann
Oppgavene til Johansen, som er ingeniør av profesjon, er å bistå vedlikeholdsarbeiderne ute i felten. Når de ringer inn med problemer og utfordringer knyttet til en eller flere boliger, svarer han så godt han kan. Svært ofte drar han også ut til stedet for å ta utfordringene nærmere i øyesyn.
– Det kan være veldig hektisk noen ganger, og da ...
Johansen rekker ikke fullføre setningen før telefonen ringer. Han skrur på headsettet som han bærer, og beveger seg noe lenger ned i rommet. Vi gir avkall på Johansen en stakket stund. Sortland Boligstiftelse har tilholdssted i Vestmarka industrifelt. Lokalet er moderne, og har blant annet et stort og åpent rom med kjøkkenløsning. Det fungerer både som møterom og spiserom. Ved den ene enden sitter Roy Helge Bergheim. Han er daglig leder og har jobbet der siden 1996. Av utdanning er han både ingeniør og økonom.
– Den gangen arbeidet jeg i Bodø, men ville tilbake til Sortland. Da dukket denne jobben opp og jeg takket ja, sier han.
Vanskeligstilte
I motsetning til Johansen, som noen ganger flyr som en duracellkanin fra bolig til bolig, er Bergheims hverdag som oftest noe mer stasjonær. Mesteparten av arbeidsdagen finner sted på kontoret, og handler primært om å styre den daglige driften.
– Jeg tar meg blant annet av økonomi og regnskap, og så forbereder jeg saker til styret, sier han.
Primæroppgaven til boligstiftelsen er å skaffe boliger til dem som ellers ikke har forutsetningene for å skaffe seg et sted å bo. I henhold til formålsparagrafen vår, skal boligstiftelsen leie ut til vanskeligstilte, og stiftelsen skal være kommunens verktøy i boligmarkedet på Sortland.
– Men vanskeligstilte trenger ikke være personer med store problemer. Det kan like gjerne være deg og meg. Så lenge en person ikke har et sted å bo, er vedkommende vanskeligstilt i våre øyne, sier han.
Leie til eie
Den daglige lederen forteller at det er ulike måter få folk inn i boligmarkedet på. Et konsept, som har blitt mer vanlig, er «Leie til Eie». Det innebærer at man kan flytte inn i en splitter ny leilighet som man har rett, men ikke plikt, til å kjøpe når egenkapitalen er på plass. Husleien betales etter en modell som gjør at egenkapitalen bygges opp i leieperioden.
– Det er en ordning som stadig flere benytter seg av. Selv om det er flere ulike grupper som benytter seg av ordningen, er den i hovedsak skapt for å gi stabilitet til barnefamilier. Enkelte har kanskje forholdsvis liten inntekt, og da er det en fin måte å komme seg inn i boligmarkedet på, sier Bergheim.
Johansen vender tilbake etter både én og to telefonsamtaler.
– Jeg må etter hvert opp til Holmstad for å se på huset der, sier han og henvender seg til Bergheim.
Luktende fisk
Journalister som tar sikte på et dybdeintervju med Johansen, når han er på jobb, bør ha fryktelig god tid.
– Det er nok jeg som har jobben med flest avbrudd i løpet av en dag. Selv om jeg har en fullbooket kalender, kan alt endre seg raskt og jeg må omkalfatre på hele dagen, sier han.
Med så mye renning fram og tilbake, fra en bolig til en annen, er det fristende å høre om Johansen har noen gode historier eller anekdoter fra sin tid i boligstiftelsen. Det har han, men understreker at det langt fra er alt som kan deles offentlig.
– Jeg husker en gang at jeg ble sendt ut til en leilighet på grunn av vond lukt. De som bodde der mente at sluken var tett. Jeg rykket ut og kjente lukta, men konstaterte raskt at sluket ikke var tett. Min påstand var at det måtte være noe som var på kjøkkenet, men beboerne nektet. Jeg krøp ned på gulvet og så under kjøleskapet. Der, under gitteret, nederst på kjøleskapet, lå en død fisk. Det var derfor ikke rart at det luktet, smiler han.
Flinke på vedlikehold
Ifølge både Bergheim og Johansen er de aller fleste som leier hos boligstiftelsen forholdsvis flinke til å vedlikeholde boligene. Når noen skal flytte ut, gjennomføres det befaringer. Da sjekkes blant annet vasken, sluk og ellers kvaliteten på selve nedvaskingen.
– Å overlevere beskjeden til en garvet husmor om at vaskingen hennes er godt under pari, er ikke en videre enkel oppgave. Da må man gå fram forsiktig. Men det er også noe av sjarmen med denne jobben. Man treffer så mange ulike mennesker. Nettopp det å omgås andre er svært viktig for å fungere i en slik jobb, ellers blir det vanskelig, sier Bergheim.
Mens Johansen får en ny telefon han bare må ta, spør vi Bergheim om hvordan han vil beskrive boligsituasjonen på Sortland, sett fra boligstiftelsens side. Har de nok boliger til å imøtekomme behovet?
– Boligmarkedet på Sortland svinger. Akkurat nå er det vanskelig, noe som har med årstid å gjøre. Å leie ut bolig er derimot lett, fordi etterspørselen er såpass stor. En av utfordringene for oss er at mange i vår boliggruppe ikke har bil. Har man ikke bil, blir det vanskelig å bo usentralt, sier han.
Ifølge Bergheim går boligstiftelsen svanger med flere planer om å utvikle nye boliger.
– Vi har egne tomteområder, og ønsker å utvikle mellom 70 og 80 boliger bare i år. Utfordringen er at det ofte tar lang tid å regulere tomtene. Vi er derfor nødt til å være tålmodige, og ha et langsiktig perspektiv, sier han.
Sunn økonomi
Med slike storslåtte planer, skulle man kanskje tro at boligstiftelsen har en bunnsolid økonomi som gir dem mye slagkraft. Slik er det ikke. Bergheim forteller at økonomien ikke er særlig god.
– Det viktigste for oss er ikke å ha en god økonomi, men en sunn en. Ser vi på økonomien over større perioder, går vi i null. I fjor hadde vi én million kroner i overskudd, som veier opp for underskuddet, sier han.
Sortland boligstiftelse har hatt som mantra å holde en lav profil i media siden oppstarten. De siste årene har det vært forholdsvis stille rundt organisasjonen. Skrur man tiden syv-åtte år tilbake, og kanskje enda litt mer, var det ikke uvanlig med negative presseoppslag.
– Kom her, så skal du få se noe. Bergheim viser Sortlandsavisa inn på konferanserommet, med Johansen hakk i hæl, som nettopp har avsluttet enda en telefonsamtale.
Uenig i mye kritikk
Inne på konferanserommet, innrammet i to store glassplater på veggen, henger det en rekke avisutklipp. Flere av dem er svært negative. Titler som «Det verste jeg noen gang har blitt tilbudt», «Et grep i feil retning» og «Asosial boligpolitikk», slår imot en. Noen positive overskrifter finnes, men de er definitivt i mindretall. Hva er så intensjonen med å henge opp så mye negativt ladet pressestoff? Er det en form for selvpining?
– Vi synes det er litt artig å ha. Det er en del historie i det, og minner oss litt om hva som har skjedd opp igjennom, sier Johansen.
Enig i all kritikken er de slett ikke. Noen ganger skulle de ønske at klagerne kunne gått fram på en litt annen måte.
– Det er greit at en leilighet ikke holder den standarden den bør, men vi foretrekker at de som er misfornøyde kommer til oss først i stedet for å gå rett til pressen. Gjør de det, kan det hende at vi finner en løsning på problemet. Samtidig er det lov å kritisere oss. Det er noe vi bare må tåle.
– Vi er tross alt underlagt offentligheten der all informasjon er åpen, slår Roy Helge Bergheim fast.
Dårlig puss
Klokken tikker og går. Tiden har kommet for at Johansen må til Holmstad for å se på progresjonen med vedlikeholdet av et hus som tilhører boligstiftelsen.
SortlandsAvisa sier farvel til Bergheim og lokalene i Vestmarka, før vi legger oss på hjul og er framme like etter. Der står Johansen og prater med snekker og vedlikeholdsarbeider for boligstiftelsen, Torstein Glad. Han forteller at pussen på murveggen på bolighuset er i ferd med å falle av.
– Den er løs. Det er et gammelt hus, og vi må gjøre noe for å forhindre at det skjer igjen, sier han.
– Vi skal legge på nye fasadeplater og nye beslag. Leiligheten ble ellers renovert i høst. Vi har skifta vindu i hele underetasjen, og begynner å få bra skikk på huset. Vi ble ferdig med utvendig etterslep på vedlikehold i 2013 og gjør oss nå ferdig med det som absolutt må gjøres noe med, supplerer Johansen.
Glad har arbeidet i boligstiftelsen i 17 år og har trivdes utmerket. I hovedsak har arbeidet hans bestått av utskifting av vinduer og dører, og ellers inntrenging av vann, sier han.
– Jeg liker godt å arbeide her. Oppgavene er varierte, og man gjør sjelden det samme fra dag til dag. Og så er det interessant å ha et arbeid der man får brukt kunnskapene sine, forteller snekkeren, før han skrur på pussemaskinen og blir utilgjengelig.
SortlandsAvisa tar et skritt tilbake og beveger seg vekk fra hverdagen til Sortland Boligstiftelse. Det gjør derimot ikke Stig Johansen. Han haster videre, for å ta en titt på en ny av boligstiftelsens 350 boliger.