Alle som vil krysse Hinnøya, må passere Gullesfjorden, i dag som i fortida. Ferdselen har alltid vært stor rundt fjorden, men den har også ei svært gammel bosetning.

– Fra Gombogen og inn var den i stor grad samisk, og fjorden har fortsatt slekter med samiske røtter. Skriftlige kilder fra 1600-tallet sier at området da hadde lenge hatt finneseter, en institusjon som minner om begrepet finneodel, men ikke er heilt det samme. Historikeren Johan I. Borgos bruker Gullesfjorden som utgangspunkt og eksempel for å fortelle historia om samene på øyriket vest for Tjeldsundet.

– Johan I. Borgos er nok kjent for de fleste i Vesterålen, ikke minst som en eminent foredragsholder. Som lokalhistoriker har Borgos hatt stor betydning i flere kommuner i Nordland og da spesielt den innsatsen som har vært knyttet til bevisstgjøring rundt samisk historie og nordnorsk kystkultur, skriver Åsa Elstad ved Sortland museum i ei pressemelding.

Hjemkomst og Havlandet

Utstillinga Bååstede- Hjemkomst er ei foto- og banner-utstilling som viser ulike samiske gjenstander som i dag er på  Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum i Oslo og skal leveres tilbake til de samiske museene i Norge. Gjenstandene representerer ulike sider ved samisk kultur, handverk  og tradisjon.

Mange av hverdagslivets store og små ting har vakker dekor. Her er både fargerike tekstiler med border,  naturfarga nøye utforma trearbeider  og  ornamenterte horn- og beinarbeid.

Utstillinga informerer om historie og bruk, og gir samla viktig kunnskap om samisk kultur. Gjenstandene kommer opprinnelig fra de samiske museenes virkeområder i Norge, det vil si fra Hedmark i sør til Varanger i nordøst, og skal nå få komme dit de hører heime.  Utstillinga blei produsert av Norsk folkemuseum til Tråante- hundreårsmarkeringa av samisk organisering i 2017.

Samisk historie i nordre Nordland

Utstillinga Mearrariika-Havlandet  omhandler samisk historie i nordre Nordland og Sør-Troms, en historie i hovedsak basert på både tradisjonelle, felles nordnorske næringer som fiske og jordbruk, men også de mer typiske samiske næringene som duodje og båtbygging, jakt og fangst.  Utstillingen omhandler også samiske pionerer, reindrift, språk, førkristen religion og historie.

Stikker man hendene inn i «følekassen» kan man kjenne  og gjette på gjenstander knytta til dagliglivet.  Besøkende får blant anna  se og ta på ei runebomme, vite litt meir om Skjoldehamndrakten fra 1000-tallets Andøya som har både norske og samiske trekk, og se digitale fortellinger om samiske pionerer i fortid og samtid.

Utstillinga er produsert av Museum Nord i samarbeid med Vardobaiki samiske senter, og har tidligere vært vist i Vesterålen.

Til sammen  gir disse to utstillingene  et bredt og allsidig bilde av samisk kultur, både for landet sett under ett og for vår region.

Kebab med reinkjøtt

På arrangementet serveres det også  kaffe med kaffeost. Museet har også en fersk utgave tidsskriftet Malstrøm, som denne gang har samisk historie og kultur i Nordland som tema. Malstrøm gis ut av Nord Universitet, Helgeland museum, Nordlandsmuseet og Museum Nord.

– I samarbeid med Vesterålen og omegn sameforening og Kulturfabrikken starter vi elles feiringa av Samefolkets dag tidligere på ettermiddagen med hyggelig samvær, musikalsk innslag og god mat – blant annet kebab med reinkjøtt, ifølge pressemeldinga.