Det ble kun registert 1,7 lux, som måleenheten kalles for å måle lysmengde. Det tilsvarer omtrent lyset som månen kaster ned mot jorden.
Biler som kommer inn i gata gjør det med fjernlysene på. De bremser og kjører sakte forbi gangfeltet ved Sortland Storsenter. Herfra slynges lyset ned på betongen. Sørover gata er det helt mørkt mot Strand Hotell. Nordover lyser Kulturfabrikken opp i enden av gata. På forretningsbyggene på hver side står opplyste reklameskilt. Noen butikkvinduer over gata lyser opp litt av fortauet med sine forlatte og tomme lokaler.
– Bør på agendaen
Kjøreskolelærer og eier av Iversen Trafikkskole, Lars André Iversen, sammenligner forholdene med det man kan finne i nordrussike byer. Noe av det første vi gjorde da elektrisiteten ble oppfunnet var tross alt å sette opp lys i gatene.
– Det er lyst på enkelte punkter av Strandgata, mens andre deler er bekmørke. Øynene trekkes automatisk mot lyset. Som kjøreskolelærere, og trafikkanter for øvrig, må vi virkelig tenke gjennom hva vi beveger oss gjennom i sentrum. Det er gående og syklende uten refleks, sier Iversen.
Han viser til ulykker som har skjedd i byen tidligere, og minner om at de kan skje igjen.
– Ingen bilførere er supermennesker som ser alt. Det kommer personer i mørke klær droppende ut i veien. Da skal du ha tunga rett i munnen. Å lyssette hovedhandlegata bør absolutt stå på agendaen til kommunen, sier Iversen.
Analyser viser at sjansen for dødsulykker reduseres med 40 prosent i tettbygde strøk når veilys er satt opp.
Blending
I vegvesenets håndbok for lyssetting av vei, står det følgende:
”Vegbelysning innvirker også på andre faktorer, som for eksempel framkommelighet, trivsel, trygghetsfølelse, kriminalitet og estetikk. I nytte-/kostnadsberegninger, tar man imidlertid som regel bare med ulykkeskostnadene. Nytten veies mot kostnadene til investeringer, drift og vedlikehold.”.
Videre heter det ”blending fra andre lyskilder langs vegen, og direkte eller reflektert lys fra møtende trafikk, kan være et problem for trafikksikkerheten. Hvis belysningsnivået på vegen økes, vil virkningen av blendingen bli redusert.”.
Ifølge Statens vegvesen er det fritt fram for kommunen å belyse slik den vil.
Ved golfbanen i Sigerfjord testet SortlandsAvisa lysstyrken på veien. Måleren viste 122,9 lux. Et nytt bilde tas med samme innstillinger som i Strandgata. Resultatet blir noe helt annet.
Skal lage lysplan
Administrasjonen i kommunen skal nå i gang med en lysplan for hele kommunen.
Under et ledermøte i forrige uke ble lysproblematikken diskutert.
– Punkt 1 er nå å få utarbeidelse av en norm eller håndbok for Sortland kommune opp på agendaen. Den skal inneholde hvordan vi skal for hvordan belysningen skal være. Det er mye å ta hensyn til: busslommer, sykkelvei, trafikktall, gatetun, gangfelt, parker og hensyn til myke trafikkanter – for å nevne noe, sier Gerard Zuidhoek, enhetsleder for tekniske tjenester i Sortland kommune.
Da SortlandsAvisa traff Zuidhoek i Strandgata halv ni tirsdag kveld, hadde han følgende å si om belysningen.
– Det er ikke tvil om at det er et forbedringspotensial her, sa Zuidhoek, som kunne konstatere at det fra Skibsgården til Skeidar i andre enden av gata ikke var et eneste synlig gatelys.
– Det som nå står på agendaen er å få løftet belysningen i byen inn i en egen plan. Det er definitivt viktig. Blant annet fordi man skal kunne se gangfelt. Det er uheldig ikke å kunne se opplysningsskilt og fareskilt, sa Zuidhoek, mens han studerte de uskiltede og ubelyste gangfeltene fra inngangen til et av byens kjøpesenter og over Strandgata.