Hundene er sammen om å nå målet. Sammen med dem er også lagleder Bjørn Utstøl, som står bak på sleden. Det er hundene og han.

Bjørn og de åtte hundene, som trekker ham gjennom det iskalde vinterlandskapet, bor på Vik. De er langt i fra alene. Totalt 46 hunder bor her. Bjørn har holdt på med hund omtrent siden han ble født, men trekkhunder og hundekjøring begynte han med da han var 25 år.

– For mange høres det litt ekstremt ut med 46 hunder, men vi er jo fire mennesker som driver med dette her. Det blir jo bare 11-12 hunder på hver av oss, og det er ikke så ille, smiler Hilde Utstøl, som er gift med Bjørn.

Åtte heldige

De firbeinte bor i to hundegårder, en stor og en liten. Bjørn og Hilde gjør klart for tur. De går att og fram i hundegården, legger trekklinene utover, finner fram sleden.

De 46 huskyene skjønner veldig snart hva som skal skje. Jeg vil! Jeg vil! Jeg vil! Høyere og høyere bjeffer de, ivrige etter å bli med på tur. Men ikke alle kan bli med på en gang. Bare åtte heldige får trekke den røde sleden denne formiddagen.

Bjørn og Hilde mener det beste med hundekjøring er samspillet mellom hundene og mennesket, i tillegg til å være mye ute i all slags vær. Og, ikke minst, fantastiske naturopplevelser man ikke får på andre måter.

– Hundene gir oss så utrolig mye tilbake! En firbeint venn er aldri sur på deg, sier Hilde.

Hundekor

Bjørn og Hilde seler opp hundene, fire på hver side av den midterste trekklina. Hele hundegården lyder av ivrige, høye bjeff og ul, alle 46 er med på koret. Det blir etter hvert som en trommevirvel.

Den øker og øker, helt til Bjørn løsner snøankeret som holder sleden på plass, og det blir helt stille. Bare svake svusj og noen pust og pes er å høre fra sleden, som suser gjennom vinteren.

Huskyer er i sitt ess når det er skikkelig kaldt, og de får løpe slik som dette. De elsker det. Nå ligger 28 av de 46 i ekstra hardtrening, fram mot neste års store begivenhet: Finnmarksløpet.

Både Bjørn og sønnen Kim skal delta i 50-mila, i Norges største hundekjøringsløp.

– Hundene vil egentlig være ute hele året og trene. De er en helt annen flokk når det blir kaldt! sier Bjørn.

Maratonløpere

Bjørn har deltatt på Finnmarksløpet tre ganger før. I 2016 satser han på å kjøre den lengste etappen; 100 mil.

– Det er viktig å ha i bakhodet at man er lederen av flokken. Hundene stoler på oss, og det er vår oppgave å sørge for mat, hvile og at alle kommer friske i mål, sier Hilde.

Hun har ikke kjørt løp selv, men er med som ”handler” - en hjelper og støttespiller til den som kjører løp. I tillegg mener Bjørn at Hilde er uunnværlig hjelp i treninga av hundene. Hundene er toppidrettsutøvere, og trener fem til seks dager i uka. Hittil i sesongen har de trent mellom 300 og 400 mil. Da er det godt å være flere om jobben.

– De blir faktisk som maratonløpere, og det krever utrolig mye trening, sier Hilde.

– Man er jo hundenes motivator, og om man faller sammen selv, merker hundene det fort, sier Bjørn.

Japan, USA, Canada

Når de ikke trener til, eller deltar på løp med hundene, tar Bjørn og Hilde imot både turister og lokale som ønsker en hundekjøringsopplevelse på Vik. Turistene kommer fra USA, Japan, Canada, eller andre steder.

Mange har ikke en gang sett snø før de kommer til Norge, men får kjøre sleden selv, mens Bjørn og Hilde passer på fra siden. Etterpå fyrer de i lavvoen, og kanskje også i badstue og badestamp.

Selv om hundekjøringa tar mye tid, og krever mye ressurser, er det bare en hobby for ekteparet. De legger ikke skjul på at de begge har snille arbeidsgivere, som er fleksible om de for eksempel får turistbesøk, eller skal kjøre løp. Bjørns arbeidsplass er til og med en viktig sponsor.

Tilfeldigheter

Det var egentlig ganske tilfeldig at de havna her på Vik. Vesterålen er ikke den aller best egna regionen for hundekjøring, for vinteren er ganske ustabil. Likevel er de glad for at det var her de havna.

Bjørn er opprinnelig fra Ballangen, og flytta hit for 15 år siden, den gang med tolv hunder. Hilde er fra Oslo, og kom til Vik for åtte år siden.

– Det er et fint område, og det var egentlig et lykketreff at denne gården var til salgs, sier Bjørn.

– Vesterålen har jo sin sjarm. Naturen er veldig spesiell her, og man har alt man trenger, sier Hilde.

Dagen før var Bjørn og Hilde helt på toppen av Vikfjellet på hver sin slede, med hvert sitt hundespann. Med godt vintervær, fin utsikt og ivrige hunder, ble det en flott treningstur både for to- og firbeinte.

I januar venter noen ukers treningstur i Finnmark, for å virkelig lade opp til det store Finnmarksløpet i mars, samt et mindre løp som går i Alta på begynnelsen av året. Det ser de begge veldig fram til.

– Tenk deg 1000 til 1200 hunder som er samla på ett sted, klare til start, i tillegg til alle menneskene. Det er en utrolig opplevelse å være med på, sier Hilde.