Den snart 93 år unge damen har designet og fått patent på egne mønstre, og er for lengst blitt æresmedlem i Sortland Husflidslag, hvor hun fortsatt er aktiv.

En bukett flotte damer fra Sortland Husflidslag sitter utenfor Husfliden på Sortland Storsenter. De strikker så det ryker av både garn og strikkepinner.

Damene er aktive på senterets strikkeprosjekt, der målet er å strikke masse ullklær til de nyfødte på Nordlandssykehuset i Vesterålen.

I tillegg skal det settes rekord, med strikking av en 10 meter lang «hosslæst». Signe Kristensen deltar ivrig på begge prosjektene, og i påska strikket hun alene en hel meter med mønstre på «hosslæsten».

Inspirasjon og patent

Inspirasjon til både mønstre og andre elementer, fant hun i nærmiljøet.

– Jeg ble inspirert av det jeg så ut av kjøkkenvinduet mitt på Selnes. Det meste er strikket uten mønster, etter fri fantasi, men litt etter andres mønstre. I tillegg har jeg også strikket inn mine egne patenterte mønstre, forteller Signe.

At denne damen er en virkelig god krok er det ingen tvil om. Strikketøyet forteller om både Blåbyen, brua over Sortlandssundet, 18- og 1900-tallshus, Rema, Kystvakta og en flokk reinsdyr.

– Mønstrene til 18- og 1900-tallshusene og Kystvakta har jeg designet selv og fått patent på. Designet har tidligere vært brukt på votter og luer, og så tenkte jeg at de kunne passe godt inn som en del av denne lesten, sier Signe.

Det er nesten ingen grenser for Signes inspirasjon. Hun har til og med strikket inn gammeldagse utedoer, med hjertesymbol.

– Inspirasjonen til utedoene fikk jeg da jeg leste et oppslag i Bladet Vesterålen om en mann som hadde blitt bøtelagt for urinering på offentlig sted, sier Signe med et lunt smil om munnen.

En av strikkevenninnene hinter om en oppfordring Signe fikk fra barnebarnet sitt.

– Ja, det stemmer. Jeg ble oppfordret til å strikke inn Arild Inga ved siden av reinsdyrene, men det turte jeg ikke, sier strikkemesteren.

Tidlig krøket

Signe Kristensen kommer opprinnelig fra Bergseng i Øksnes, men flyttet etter hvert til Austringen, før hun i 1972 flyttet til Sortland.

Med sin gode ballast fra et fiskerbondehjem i Øksnes, ble hun naturlig nok medlem av Sortland Husflidslag da laget ble etablert i oktober 1976. I dag er hun æresmedlem, og kan vel takke barnelærdommen for det. Det hele begynte med at Signe så at moren strikket, og da ville hun også lære det.

– Jeg har strikket siden jeg var 4-5 år. Da jeg ble litt større lærte jeg også brodering, og det var stor stas da jeg etter hvert også fikk lov å sy på maskin, forteller Signe.

I de dager måtte barna lære mange handverksteknikker, da det var en nødvendig kunnskap i hverdagen. Det første hun fikk lære var å tvinne garn, en teknikk som brukes når det f.eks. lages bånd til luer.

– Vi brukte rokken til tvinning av garn, minnes Signe.

Hun behersker i dag de fleste handverksteknikker, blant annet karding av ull, spinning, strikking, brodering m.m.

Strikkedilla

Da Sortland Storsenter satte i gang prosjektet med strikking av babyklær og «hosslæsten» ble Signe straks med på leken. Hun har allerede levert lue, votter og et babyteppe, og i påska fikk hun låne med seg «hosslæsten» hjem.

Etter påske leverte hun, til manges store overraskelse, en hel meter med mønstret strikk. Da kan hun vel ikke ha hatt tid til annet en strikking i påska?

– Jo da, men jeg har strikket hver dag, unntatt på langfredag, påskeaften og første påskedag. De dagene holdes hellig. Det lærte jeg av pappa. Han var en hardtarbeidende fiskerbonde, men søndagene skulle det hviles, det var han tydelig på, sier den strikkeglade damen.

* Saken er skrevet av tidligere journalist og nå senterleder ved Sortland storsenter, Ronny Johansen. Saken er redigert av VOL.