«En krevende ekspedisjon hvor deltagerne virkelig vil få testet seg i polare omgivelser. Her vil lagarbeid, godt humør og stor viljestyrke være like viktig som din fysiske kapasitet. Det kreves grundig forarbeid, men når du først setter skiene på innlandsisen, vil du ikke angre.»

Slik beskriver reisebyrået Hvitserk den 600 kilometer lange ski-ekspedisjonen fra vest- til østkysten av det som anses som verdens største øy, Grønland.

Først skeptisk

Eidsfjæringen Thorhild Refsnes trener nå for fullt for å bli en av de få deltagerne som får bli med på Hvitserk-turen. Avreise er 26. april, og hun er etter planen tilbake til Sortland cirka en måned senere.

– Det er en drøm jeg har hatt i mange år, å gjøre noe ekstremt. Jeg planla å gå på Kilimanjaro for en del år siden, men det ble aldri noe av. Nå har barna flyttet ut og jeg er alene. Jeg har kun meg selv å tenke på, og da fant jeg ut at jeg måtte gjøre det nå hvis det skulle bli noe av, sier 63-åringen.

Hun var selv skeptisk til at hun som kvinne i 60-årene uten ekspedisjonserfaring kunne gå Grønland på tvers på ski, med tung pulk og sekk. Men etter å ha snakket med reisebyrået, fant hun ut at det var mulig.

– De sa de hadde hatt med folk på 67 år. Og på turen i vår blir det med to personer på 60 og 62 år, så vi blir tre «gamlinger». Da bestemte jeg meg for å melde meg på.

Refsnes, som til daglig er assistent på Sortland videregående skole, har gjennom livet holdt seg godt trent gjennom sin pasjon for friluftsliv, men det har stort sett vært turer i eget tempo, og hun har aldri trent ekstremt som nå.

– Folk jeg kjenner har spurt om jeg er gal. «Nei, men jeg har lyst, så da gjør jeg det», har jeg svart.

Hardt treningsregime

For to måneder siden tok hun kontakt med Fettehallah Djelloul Daoidji, av de fleste vesterålinger kjent som «DJ», som jobber som personlig trener på Stamina Sortland. Han trener mange enkeltpersoner og bedriftsgrupper, men dette var noe nytt.

– Jeg har aldri trent noen til en ekspedisjonstur før. Jeg tror heller ikke vi har hatt noen kunder her som har trent på Stamina Sortland før de har gjennomført en slik tur, sier han.

De to har fått tilsendt et treningsprogram fra Hvitserk som skal gjøre Refsnes mest mulig klar til turen.

– Det er viktig å være sterk i hele kroppen og presse kroppen hardt i treningen. Og det er ikke bare det fysiske, men også det mentale som må presses. De skal gå minst åtte timer hver dag, og det må hun være motivert for, sier treneren.

– Må hun trene annerledes når hun er såpass voksen?

– Nei, så lenge fysikken er god, er ikke alderen noe problem. Det eneste er at eldre bruker lenger tid på å restituere seg enn unge.

I starten trente Refsnes på Stamina Sortland én gang i uka.

– Nå er det to ganger i uka, og på fjellet i helgene drar jeg dekk i en avstand på rundt 25 kilometer. Jeg skal også gå på tredagersturer og bli vant til å overnatte ute. Jeg må også teste tålmodigheten siden jeg skal dra en pulk på 60 kilo med sekk på ryggen over så lange avstander, men det skal ikke bli noe problem.

Må ha god balanse

Treneren sier Refsnes først og fremst trener opp styrken, balansen og utholdenheten. Tøying er også viktig.

– Hun har blitt mye mykere og har fått bedre balanse siden hun startet. Da hun kom til meg for rundt to måneder siden, hadde hun også en kneskade, men kneet har blitt mye bedre.

– Hvorfor er balansetrening så viktig?

– Balansen hennes var ikke så god da vi startet, men den er blitt mye bedre. Når hun går på grønlandsisen, vil hun få mye vind fra siden, og hun må dra pulken over spisse isklumper, og da er det viktig å ha god balanse.

Refsnes bruker blant annet romaskin, tredemølle og styrketau i treningen. Og hun går og løper opp og ned trappene på Stamina Sortland med en ti kilo tung vektvest.

– Jeg kunne ikke bedt om en bedre trener. Han pusher meg. Når jeg er sliten og har lyst til å slutte, kommer han med pisken og sier «kom igjen», sier hun.

– Jeg pusher henne, men på en trygg måte, legger treneren til.

– Hun klarer turen

De er mellom seks og ni personer som skal være med på ekspedisjonen.

– Vi skal gå cirka 30 kilometer per dag. Avhengig av været kommer vi til å bruker rundt 23 dager. Etter en uke skal vi bo inne på den nedlagte, amerikanske radarstasjonen DYEII, hvor vi skal ha en hviledag, før vi går opp på rutas høyeste punkt på 2.500 meter, sier en entusiastisk Refsnes, som ikke kjenner noen av de andre deltakerne fra før.

– Men vi har hatt en helgesamling i Nordmarka, så vi ble litt kjent da. Og i februar skal vi til Finse for å se om vi er godt nok trent til å bli med på grønlandsturen. Det blir en slags eksamen, så det er fortsatt ikke 100 prosent sikkert at jeg får være med på turen.

Hun har aldri prøvd å trene på rulleski, og derfor krysser hun fingrene for at det blir en snørik vinter i Vesterålen.

– Det er en utfordring at det sjelden er bra skiføre her. Det må bli snø i vinter, sier den spreke 63-åringen.

Den personlige treneren tror uansett at hun kommer seg til Grønland.

– Jeg er ikke i tvil om at hun klarer å gjennomføre turen.