Den produktive sangeren, låtskriveren og produsenten fra Sykkylven har de siste årene gitt ut hele seks popalbum, sist i november med den kritikerroste skiva «Fest blikket».

Kolstø har vært nominert til Spellemannprisen tre ganger, og har de siste årene turnert i Europa og USA.

Fredag holder hun sin første konsert i Vesterålen, men hun har vært i regionen før.

Tid til å tenke

Fra august 2013 bodde hun nemlig ett år i Lofoten.

– Det var mest for å få litt tid for meg selv. Jeg liker best å være alene, og jeg trengte et avbrekk på den tiden. Jeg bodde ved Ørsnes, mellom Kabelvåg og Henningsvær, så jeg fikk virkelig vært mye for meg selv. Men hver torsdag gikk jeg og han jeg leide hus av, ut på quiz med de lokale gutta.

Tiden i Lofoten resulterte i albumet «Stillness and Panic», også den kritikerrost.

– Det er jobben min å tenke og fordøye ting, og det fikk jeg mer tid til i Lofoten. Jeg leste og gikk i fjellet hver dag. Albumet har et fjell på coveret, så klart.

– Min beste 17. mai

Kolstø kjente få i Lofoten, men hun visste at hun hadde en bekjent i Vesterålen i produsent Sigrun Tara Øverland på Kulturfabrikken. De to gikk i parallellkull ved Musikkonservatoriet i Kristiansand.

– Da 17. mai kom, ønsket jeg å henge med noen, fremfor å være i Lofoten alene. Så jeg kjørte til Sortland på morgenkvisten og feiret med Tara og vennene hennes. De var veldig kule, og det tok helt av. Det var den beste feiringen av nasjonaldagen jeg har vært med på, mener Kolstø.

– Hva gjorde dagen så bra?

– Det var så bra folk, og jeg følte meg så veldig inkludert og hjemme. Jeg var med på Kulturfabrikken og sang «Ja, vi elsker» og hørte på et kor som sang. Det var veldig koselig.

Og hvorfor flyttet hun sørover igjen sommeren 2014?

– Jeg kunne lett ha blitt der oppe, men det er vanskelig å kombinere med et utøvende artistliv. Flybillettene fra Nord-Norge er ganske dyre. Det ene året jeg bodde der, hadde jeg en rolig periode turnémessig.

Hoppet over til norsk

Kolstø skal bare på en kort nordnorsk turné. Med seg har hun pianist Andreas Stensland Løwe. De spiller først i Harstad torsdag, så følger Sortland og Svolvær de to neste dagene.

Hun forklarer at den relativt rolige turnévirksomheten gir henne rom til å være mer produktiv enn sine kolleger.

– Jeg tror mange kunne gitt ut ei plate i året. Det handler om å sette seg klare mål. Samtidig skjønner jeg at mange artister har lange, sammenhengende turnéer som gjør tiden knapp til plateinnspilling. Jeg har mer moderat turnévirksomhet, sier Kolstø, som sier fredagens konsert på Sortland blir en av de siste med engelsk materiale.

– Konserten holdes i en brytningstid, der halvparten av låtene blir på engelsk og resten på norsk. Det blir nok den siste konserten jeg har med engelsk materiale. Når jeg først har fått erfaringen med å synge på morsmålet, er det en så nær opplevelse at man blir avhengig av det. Når jeg synger på engelsk nå, føles det fjernere fra materialet. Jeg tror ikke jeg kan gå tilbake til engelsk nå.

Seminar for musikklinja

Under oppholdet på Sortland rekker hun å møte elevene på musikklinja.

– Det blir et slags møte der elevene kan få snakke med oss om å være produsent, lydmann og musikere. De skal få stille de spørsmålene de ønsker, men jeg tror det blir mer som en samtale. Forhåpentligvis kan vi komme med tips for å motivere dem til å jobbe videre med musikk. Eventuelt skremme dem fra det, ler hun.

Noen raske fjellturer håper hun også å få tid til på den korte, nordnorske turneen.

– Jeg skal prøve å få til det. Jeg er villig til å rydde vekk alt annet i kofferten for å få plass til fjellskoene.