Opp tidlig og ut i fjøset om morningen er fast takst for 20-åringen på Holmsnes i Hadsel. De to siste årene har han vært agronomlærling på pappa Oles gård. Rabben gård har opplært Petter Kristoffersen til å bli en av landets første med fagbrev i agronom.
Ikke forberedt på læretid
Kristoffersen var fra 2013 til 2015 elev ved landbruksskolen på Kleiva i Sortland. Der skulle han fullføre tre år med videregående skole og bli ferdig utdanna agronom, men på slutten av andreåret måtte han plutselig ut i lære dersom det var agronom han skulle bli. Sortland videregående skole la foreløpig ned tredjeåret.
– Det kom overraskende på, forteller han til Vesteraalens Avis.
Avdeling Kleiva er en av fire skoler i landet som de to siste årene ikke har tilbydd tredjeåret. Nærmeste skole som fortsatt tilbyr avgangsåret er i Mosjøen.
Prøveordning
Dagens opplæringsmodell for fagene agronom og gartner er tre år i skole. I 2014 inviterte Utdanningsdirektoratet på grunnlag av oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet landets fylkeskommuner til forsøk med yrkesutdanning for agronom og gartner, som innebærer to år i skole og to år i godkjent lærebedrift. Nordland er, sammen med Buskerud, Vestfold og Finnmark plukket ut til å være prøvefylke. Prøveordningen ble igangsatt høsten 2014 og vil pågå til og med våren 2020.
Forsøket evalueres av Østlandsforskning, og en sluttrapport vil foreligge høsten 2020.
Bedre enn før
Petter Kristoffersen er oppvokst på gård, men er uansett glad for å ha vært lærling i faget.
– Jeg har nok lært mer nå enn jeg hadde gjort det tredje året.
Han mener ordningen er bedre enn dagens opplæringsmodell, der elevene kun er noen uker i praksis.
– Det eneste er at man blir fortere ferdig med skolen. Men så får man jo også lønn under utdanning og man er lærling.
Hverdagene som agronomlærling har gått ut på å melke kyrene, gi dyrene mat og å sikre at alt er på stell. Rabben gård på Holmsnes har til sammen 56 storfe.
Lærerikt med lærling
Gårdseier Ole Kristoffersen har de siste to årene fått prøvd seg som lærebedrift. Det stiller han seg svært positiv til og håper at også fremtidens elever får ta samme læreløp.
– Jeg tror jo det blir et mye bedre produkt. Det er et praktisk yrke, og elevene får for lite praksis med mindre de er oppvokst på gård, sier Kristoffersen, som synes det har vært ei lærerik tid.
– Også er det jo kjempebra å kunne ha noen ilage seg på gården.
Han utelukker ikke at det er umulig å ta inn en ny lærling nå som sønnen er ferdigutdanna.
Hva planen videre er har ikke Petter Kristoffersen bestemt seg for. Tidligere har han nevnt overfor VA at ønsket er å overta gården på Holmsnes.
– Pappa må jo bli gammel først. Så det er nok lenge til, slår han fast.
