Lars Fause er førsteadvokat og embetsleder ved Troms og Finnmark Statsadvokatkontor. Der er han leder for det organet som er tillagt det overordnede påtalemessige ansvaret for kystvaktas politivirksomhet til havs.

I lys av Forsvarssjef, Haakon Bruun Hanssens fremlegg av Fagmilitært råd, undrer Fause seg over hvordan Kystvakta kan opprettholde sitt sivile oppdrag om de flyttes til Bergen.

- Denne kompetansen er alene gitt til den delen av Forsvaret som tilhører Kystvakten, og er gitt i kraft av kystvaktloven. Det betyr i klartekst at uten en klar og tydelig hjemmel har Forsvaret ikke myndighet å utføre oppgavene Kystvakta er satt til. Bare dette alene fører til at å flytte Kystvakta inn under Forsvaret som foreslått, fører til et juridisk problem, sier Fause.

Det er slik at Forsvaret ikke har mulighet til å foreta seg noe mot sivile borgere i fredstid. Forsvaret generelt har ikke rettslig adgang til å gjennomføre fiskeriinspeksjoner av norske eller utenlandske fiskefartøy i de norske jurisdiksjonsområdene til havs eller til å utøve politi- eller påtalemyndighet mot fiskefartøy, kaptein eller besetning.

Les også: - Krevende for de ansatte

- Nærhet til de største slagene

Fause sier også at nærhet til hvor de største slagene skjer på havet, faktisk er viktig.

- Kystvakta er førstelinjepolitiet på havet. Om en ser historisk på det så har alle de store slagene på havet stått utenfor Nord-Norge og Svalbard. Da tenker jeg på slag i rollen som politi på havet. For å se det trenger en bare å se på Høyesterettsdommer de siste tjue årene. Det i seg selv er et annet sterkt argument for at Kystvaktbasen må være fysisk i Nord-Norge. Det er da også viktig å huske at 90 prosent av oppdragene til Kystvakta er sivile, sier Fause.

- Du kjøper med andre ord ikke argumentet at en ledelse i Bergen, med en flåte i nord vil kunne utføre samme jobb?

- Nei, på ingen måte. I dag har vi løpende kontakt med Kystvaktledelsen om viktige saker som omgår havområdene i Nord-Norge og rettspørsmål angående dette. Jeg ser ikke for meg at vi kan opprettholde en slik kontakt med en kystvaktledelse som sitter i Bergen.

Les også: Vil legge ned i Sortland og Andøy

- Tydelig signal

Han håper og tror at politikerne ser på helhetsbildet til Kystvaktas oppdrag og ser faremomentene ved en flytting fra Nord-Norge.

- Jeg ønsker å sende et tydelig signal. Det er viktig for det sivile samfunnet, politi og påtalemyndighet at Kystvakta har sin ledelse i nord, sier han og legger til.

- Jeg sier ikke dette for å være belærende eller noe slikt, men jeg mener helt klart at dette må komme frem i debatten slik at politkerne har et bredere grunnlag å fatte beslutningen på, sier Fause.

Egen enhet

Bakgrunnen for utsagnet er at Kystvakta i dag er organisert som en egen enhet i Forsvaret. De har eget personell, egne særtrekk ved uniformeringen, egne uniformerte eller merkede fartøy, egen ledelse og stab og en egen base på Sortland.

- Disse særskilte kjennetegn er utviklet siden de første norske sjømilitære fiskerioppsyn rundt 1907 og er ytterligere utviklet og forsterket etter opprettelsen av Kystvakten i 1977, ved etableringen av Kystvaktbasen på Sortland samme år og etter iverksettelse av kystvaktloven i 1997. Det følger atter av kystvaktloven at Sjef Kystvakt er å anse som ”politimesteren på Havet”, sier Fause. Dette med at de er en egen enhet, med egne kjennemerker er det som gir dem jurisdiksjon med andre ord.

Han minner også på at når Kystvakten opptrer i rollen som Kystvakt ovenfor og i kontakt med norske eller utenlandske fiskere og fiskefartøy, er de enten underlagt Fiskeridirektoratet, politiet og/eller påtalemyndigheten.

- Samlet sett så har disse tydelige kjennetegnene gitt legitimitet til kystvakta når de opererer ute i havet mot norske og utenlandske fartøy. Det i seg selv er et eget, klart argument mot at Kystvakta skal splittes opp og det store miljøet i basen skal flyttes til Håkonsvern, sier Fause.

Fause sier han ikke har kunnskap til å si noe om de militære eller økonomiske vurderingene som er lagt, men han vil uttale seg om Kystvaktas rolle som sivil myndighetsutøver.