I forbindelse med revidert budsjett for Sortland kommune i våres, ble skolene i kommunen pålagt å spare inn 1,5 millioner kroner fordelt på åtte kommunale skoler. Da rektorene ble pålagt dette av kommunen i mai, fikk de ut august på å ha en plan klar for hvor det skulle kuttes for å komme i mål med besparelsene. Denne planen er nå klar, men rektor ved Stand skole og hovedtillitsvalgt for rektorene i Sortland, Per-Aage Krekling liker det ikke (se ordfører Grete Ellingsens svar nederst i saken).
– Jeg er bekymret over jobben rektorene er satt til å gjøre. Det er en dårlig start på skoleåret å måtte sette seg ned med sparekniven. En rektor skal være med å skape glød blant de ansatte. Jobben med å spikke og spare som det aller første en gjør, ødelegger mye av den gløden, sier han.
Sortlandskolene må spare 1,5 millioner kroner
Frykter lovbrudd
Han er redd lovbruddene bare er en hårsbredd unna.
– Det kommer kanskje nye elever til eller det blir avdekket behov hos enkelte. Per dags dato har ikke jeg noen penger til å imøtekomme en slik utfordring i dag, sier han og legger til.
– Så er det en skjønnssak i forhold til om en bryter det allerede. For vi skal kunne tilrettelegge hverdagen for hele elevmassen. Det har vi ikke sjanse til i dagens økonomiske hverdag, sier Krekling.
For å komme innefor budsjett har han gjort om en barnevernspedagog-stilling til en lærerstilling. Denne personen går inn og tar over jobben til to som er i permisjon for studier på deltid. Dette er ikke ønskelig, for grepet vi gjør går på bekostning av lærertettheten, sier han.
Sortlandselever får mindre
Her er kuttlista for hver skole:
Sortland barneskole: - 274.000,-
Kutter enkelttimer
Innkjøpsstopp
Reduserer vikarbruk
Sortland Ungdomsskole: - 479.000,-
Kutter to lærerstillinger i forhold til budsjett.
Innsparinger på innkjøp.
Kutter ned på vikarbruk ved sykefravær.
Lamarka Skole: - 264.000,-
Kutter juleverksted.
Kutter vikarbruk ved sykefravær.
Holand skole: - 49.000,-
Kutter vikarbruk ved sykefravær
Holmstad skole: - 142.300,-
Oppdatering av lærerverk settes på vent.
Reduksjon av innkjøp av skolemateriell.
Stopper kjøp av datautstyr
Kutter vikarbruk ved sykefravær.
Strand skole: - 99.100,-
Omstrukturerer staben
Kutter ned på vikarbruk ved sykefravær.
Maurnes Skole: - 88.700,-
Kutter ned på antall rammetimer.
Tre lærere er på utdanning. Vikarene for disse har lavere ansiennitet og har mindre lønn.
Bruker kun vikarer når en dobbeltklasse står uten lærer.
Sigerfjord skole: - 102.600,-
Kutter stilling
Kutter vikarbruk ved sykefravær.
– Store problemer
Lamarka skole var en av de skolene som i sum måtte kutte mest, totalt sett 264 000 kroner.
– Vi har store problemet med å få dette til, sier rektor ved Lamarka skole, Kristine Steffensen.
– Jeg har lett med lys og lykter etter hvor vi skal kutte hen. Vi har avgjort at vi skal kutte ut juleverksted i år. I tillegg har vi noen timer med ekstraundervisning som ikke er fordelt enda. Etter dette står jeg igjen med 150 000 kroner igjen å kutte. Jeg aner ikke hvor jeg skal ta de pengene fra, sier Steffensen.
Hun har gitt beskjed om dette til kommunen og fått i svar at det skal være mulig å kutte i potten satt av til eventuelt sykefravær ut året. Dette er noe Steffensen nå jobber med, men legger ikke skjul på at det er arbeid som gjøres med motvilje.
- Det er en håpløs situasjon å havne i. Det vi gjør nå er å kutte i timer som skulle ha kommet noen til gode ut over høsten. Av erfaring vet vi at det vil være elever som trenger spesiell tilrettelegging ut over høsten. Spesialtimene vi har kuttet i var satt av til dette formålet. Så å kutte i slike timer er noe som er svært beklagelig, men som må gjøres for at vi skal kunne komme i mål.
Kutter stilling
Rektor ved Sigerfjord skole, Mette Paulsen, deler frustrasjonen. I tillegg til å kutte vikarbruk og skolemateriell, har hun sagt fra seg en større stillingsandel.
– Vi hadde utlyst ei stilling for å styrke 1-4 klassetrinn med en lærer. Denne stillingen har vi nå kuttet ned med 40 prosent. Det er ganske paradoksalt å måtte gjøre dette når regjeringen satser på dette med lærertetthet i 1.-4. klassetrinn, sier Paulsen.
Også ved Sortland ungdomsskole kutter man stillinger. De har kuttet to lærerstillinger i forhold til opprinnelig budsjett.
– Et annet forhold som gjelder ungdomsskolen er at Staten dekker 4 lærerstillinger. En ordning som er gitt til skoler med lav lærertetthet og svake resultater. Uten disse stillingene ville skolen hatt en kritisk situasjon, sier rektor Vidar Halvorsen.
– Vanskelig øvelse
Kommunalsjef for oppvekst, Erik Strand, forstår frustrasjonen.
– Det er klart at å kutte så mye er en vanskelig øvelse for en skolesektor som allerede opererer under sterkt press. Jeg tror vi skal komme i mål, men lett blir det ikke og det kommer til å merkes. Vi har noen regler og forskrifter som vi må og skal forholde oss til og som alltid går foran. Etter de vurderingene er gjort er det får steder igjen å kutte, sier Strand.
90 prosent av midlene rektorene rår over er lønnsbudsjetter. Å kutte i stillinger vil ikke ha noen hensikt på årets fem siste måneder, hevder han. –
– Vi vil rett og slett ikke rekke å spare inn noe. Da må det kuttes i utgifter andre plasser.
Et av områdene alle skolene nå har fått beskjed om å spare inn er i vikarbruk. Men med flere skoler med liten lærertetthet fra før, så er mange sårbare.
– Fordelen større skoler har kontra små skoler er at de kan omorganisere når det kommer til fravær. Sortland ungdomsskole med omlag 70 pedagogiske ansatte kan klare å omorganisere hverdagen kontra det å leie inn vikar. Det er verre på en liten skole som Holand med ti ansatte.
Loven går foran
Selv om det nå spares og kuttes, vil lovpålagte oppgaver alltid gå foran.
– De lovpålagte oppgavene i forhold til lærertetthet, spesialundervisning og lignende har ikke vi lov å gjøre noe med. Så da må vi redusere aktiviteten andre plasser.
Strand frykter at om ikke noe gjøres i forhold til rammene som settes for sektoren, så vil dette blir en årlig øvelse.
– Prognosene går ut på at vi kommer til å ha en nedgang i elevtall frem til 2017. Men en nedgang i elevtall vil ikke ha noen stor betydning for det behovet skolen har for ressurser. Men antallet elever påvirker igjen tilskuddene til kommunen. Og der ligger utfordringen. Hvor skal en finne penger for å drive på en god måte? Vi jobber med budsjett for 2016 nå og tallene foreløpig viser at vi har for stor fart inn i året. Så det blir ei utfordring å få dette til å gå opp om vi ikke får inn friske midler, sier Strand.
– Vi ofrer oss
Rektor ved Holand skole, Linda Høyer Madsen, skal i kroner og øre ”kun” spare 49 000 kroner. Men det er mye for en liten skole.
– Vi ønsker ikke å kutte i skolebøker og materiell, så vi legger belastningen over på oss selv. Vi kutter i det planlagte sykefraværet og tar eventuell vikarbruk inn i organisasjonen, sier hun. Med andre ord gjør de det samme som Strand fortalte ville være vanskelig å gjøre på små skoler.
– I en begrenset periode går det jo, men det er ikke noe som kan gjøres over tid, sier Madsen.
Også på de andre skolene i Sortland er historien den samme. Kutt i lærermidler, lærerbøker og vikartimer er det som er den gjengse melodi over hele fjøla.
Ordfører vil gi mer penger
Ordfører i Sortland, Grete Ellingsen, sier hun tar signalene fra skolene på alvor og lover å jobbe for økte rammer.
– Høyre vil ikke akseptere at det kompromisses med lærertetthet, nødvendig bruk av vikarer, spesialtimer eller materiell som elevene er avhengig av. Dersom oppvekstsjefen ikke klarer å ivareta driften innenfor dagens økonomiske rammer, vil være naturlig at han kommer tilbake til kommunestyret med dette i neste budsjettregulering nå i høst. Høyre vil da øke rammene etter oppvekstsjefen sin anbefaling, sier Ellingsen på direkte oppfordring på svar fra Sortlandsavisa.
- Uholdbart
Ellingsen sier hun selv har vært og snakket med lærere om situasjonen og situasjonen er uholdbar.
– Jeg har vært på besøk på skoler og fått tilbakemelding fra lærere og andre ansatte om en situasjon som oppleves som svært frustrerende. Det er ikke slik det skal være, sier hun.
– Vi ser av tilbakemeldinger som kommer at det er behov for å gå nærmere inn i hvordan budsjettprosessene blir gjennomført i oppvekstsektoren og ut mot rektorene og skolene. Det er viktig å forankre en god prosess som fører til en mest mulig forutsigbar situasjon for den enkelte skole og for de ansatte, sier hun.