Direktør Paul Martin Strand i Nordlandssykehuset nedsatte våren 2015 et prosjekt med mandat til å utforme forslag til ny ambulanseplan for Nordlandssykehuset HF.

Den nye ambulanseplanen skal møte de krav til tjenesten som fremgår av lov og forskrifter, bidra til å opprettholde og videreutvikle god faglig standard i tjenesten, jevnere fordeling av ressursene mellom de geografiske områdene, samt tilpasses tjenestens økonomiske rammeforutsetninger.

Les også: Går for å kutte antall ambulanser i Vesterålen

Forslag til endringer

De viktigste endringene i forslag til ny ambulanseplan er etablering av ny driftsmodell for hele ambulansetjenesten, samt bedre utjevning av ressursene mellom de geografiske områdene gjennom følgende tiltak:

1. Reduksjon med én ambulanse ved Sortland, samt justere aktivtid på dagbil på Stokmarknes

2. Redusere aktivtid på dagbil og døgnbil på Ørnes

3. Redusere aktivtid på bilene på Fauske

Ny driftsmodell

I forslag til ny driftsmodell legges det til grunn en høyere grunnbemanning enn i dagens modell, samt at de ansatte inngår i helhetlige arbeidsplaner innenfor fem geografiske områder og med rullering mellom stasjoner innenfor det enkelte område.

Økning av grunnbemanning skal legge grunnlaget for at alt kjent fravær innarbeides i arbeidsplanene. Dette skal bidra til vesentlig reduksjon i overtidsforbruket og bedring av arbeidssituasjonen for de ansatte.

Videre legger dette til rette for at fagutvikling kan legges inn i fastsatte arbeidsplaner, slik at deltagelse er forutsigbart for den enkelte ansatte og at kompetansenivået opprettholdes og videreutvikles.

Dette tiltaket forutsettes, i tillegg til de positive arbeidsmiljømessige og faglige effektene, også å bidra til en vesentlig økonomisk gevinst.

Bedre utjevning av ressursene

Ressursene innenfor ambulansetjenesten er per i dag ifølge ledelsen i Nordlandssykehuset ujevnt fordelt mellom de ulike geografiske områdene.

Jevnere fordeling av ressursene innenfor de økonomiske rammebetingelsene har vært en sentral målsetning i arbeidet med ny ambulanseplan.

Prosjektet har gjennomgått hvert enkelt geografisk område med utgangspunkt i befolkning, responstidsberegninger, samtidighetsberegninger og medisinskfaglige vurderinger, og på bakgrunn av dette vurdert nødvendig dimensjonering av ambulansetjenesten i hvert enkelt område.

Som resultat av dette arbeidet anbefales endringer ved stasjonene på Sortland, Stokmarknes, Ørnes og Fauske.

Besparelse

Helårseffekten ved innføring av de foreslåtte tiltak er beregnet til 8,2 millioner kroner.

Implementering av ny ambulanseplan i tråd med forutsetningene i planen legger ifølge sykehusledelsen grunnlaget for at ambulansetjenesten i fremtiden får reell mulighet til å drifte sin aktivitet innenfor de vedtatte økonomiske rammer.

Arbeidsmiljømessige forhold

– Ny driftsmodell forventes å gi bedre forutsigbarhet og lavere arbeidsbelastning for den enkelte ansatte, i tillegg til bedre kvalitet i den faglige oppdateringen. Modellen forutsetter imidlertid også økt fleksibilitet og kan innebære endringer i hvordan den ansatte jobber. Dette kan oppleves som nytt og uvant for enkelte, heter det i de saksforberedende papirene som er sendt ut.

Høringsinnspill

Utkast til ny ambulanseplan for Nordlandssykehuset HF ble sendt på høring til kommunene og andre interessenter den 21.oktober, med høringsfrist 16.november. Det har i løpet av høringsperioden vært avholdt fire regionale informasjonsmøter, der formålet har vært å avklare eventuelle spørsmål fra kommunene knyttet til ny ambulanseplan.

Det kom inn 25 høringsinnspill fra kommuner, fagforeninger og verneombud, brukerorganisasjoner og andre interessenter. Samtlige høringsinnspill er vurdert, og en oppsummering av disse er vedlagt styresaken. Vedlagt ligger også samtlige høringsinnspill i sin helhet.

Høringsinnspillene kan samles i 3 hovedkategorier:

1. Kritikk av den foreslåtte reduksjon i beredskap i Vesterålen, med anmodning om at dette tiltaket ikke gjennomføres som planlagt.

2. Innspill om økning i kapasitet i andre geografiske områder, herunder Kjerringøy, Sørfold og Bodø sentrum, som oppfattes som underdimensjonert.

3. Innspill/anmodninger om en generell økning i ambulanseberedskapen i Nordlandssykehusets område.

Vurdering kategori 1:

Flere av høringsinnspillene er kritiske til den foreslåtte beredskapsreduksjonen i Vesterålen. I hovedsak gjelder dette innspill fra kommuner i Vesterålen, som mener reduksjonen vil påvirke beredskapen i hele regionen. I ambulanseplanen presenteres tall over faktiske samtidighetskonflikter som ville oppstått i Sortland kommune i 2014 dersom man hadde redusert med én bil, hvilket var 135 konflikter. Hadde man derimot sett Sortland kommune og Hadsel kommune under ett, ville det kun ha oppstått 3 samtidighetskonflikter totalt i regionen i 2014, dersom man hadde fjernet én bil, noe prosjektet mener er forsvarlig. Noen av høringsinnspillene som stiller seg kritisk til å redusere med én bil i Vesterålen, har stilt spørsmål ved hvordan en slik reduksjon kan påvirke de andre kommunene i Vesterålen. Prosjektet har derfor gjort liknende samtidighetskonfliktberegninger for Bø, Øksnes og Andøy. Her er det sett på antall ganger Sortlandbilene var i de respektive kommunene i 2014, og dermed sett på hvor mange samtidighetskonflikter man ville hatt i fjor dersom man hadde redusert med én bil på Sortland. Antall konflikter ville henholdsvis vært 11 i Bø kommune, 31 i Øksnes kommune og 1 i Andøy kommune. Dette mener prosjektet er forsvarlig.

Vurdering kategori 2:

Denne kategorien av innspillene mener det er en underkapasitet i noen av tjenestens geografiske områder, blant annet Kjerringøy, Sørfold og Bodø sentrum. Prosjektet har gjort omfattende analyser blant annet knyttet til oppdragsmengde, oppdragslengde og befolkningsmønster i samtlige kommuner i regionen, og er oppmerksomme på noe variasjon i beredskapen mellom kommunene. Angående Bodø sentrum har tjenesten fått styrket tjenesten med 2,11 faste årsverk i 2015. Dette har latt seg gjøre ved å innføre bedre struktur og styring av stasjonen, og økningen i årsverk har bidratt til at Bodø stasjon nå har større andel aktivtid på sine biler, og tjenesten har på denne måten blitt styrket. Gjennom innføring av ny driftsmodell og forbedret virksomhetsstyring vil vi få en mer harmonisert og standardisert ambulansetjeneste med høy faglig kvalitet, som vil styrke beredskapen i alle områder, herunder Kjerringøy, Sørfold og Bodø sentrum.

Vurdering kategori 3:

Innspillene i kategori 3 er i hovedsak knyttet til ønske/anmodning om generell økning i beredskapsnivået i regionen og kritikk av planen som ledd i foretakets arbeid med økonomisk tilpasning, og liten grad knyttet til de konkrete endringsforslagene i ny plan.

Oppsummering

Etter vurdering av de innkomne høringsinnspill er prosjektet fremdeles av den oppfatning at de foreslåtte tiltak sikrer en forsvarlig drift og skaper det handlingsrommet tjenesten har behov for i det daglige arbeidet med å løfte det faglige nivået ytterligere. Dette gjør at ambulansetjenesten i Nordlandssykehuset vil være i stand til å møte den hevingen i faglig standard tjenesten nå står foran.

Direktørens vurdering

Ifølge sykehusdirektøren har ambulansetjenesten i Nordlandssykehuset over lengre tid vært preget av et stort økonomisk merforbruk, høyt sykefravær og utfordringer både når det gjelder rekruttering og vedlikehold av kompetanse, da det er mange små stasjoner lokalisert i distriktene og flere av disse med lav oppdragsmengde. Den desentraliserte organiseringen har gjort tjenesten spesielt sårbar ved sykefravær blant ansatte. Videre er ressursene/dimensjoneringen av tjenesten per i dag ujevnt fordelt mellom de ulike geografiske områdene. Det økonomiske overforbruket i ambulansetjenesten er utfordrende for foretaket, da det går på bekostning av øvrige helsetjenester i sykehuset, samt innebærer redusert evne til å gjøre nødvendig reanskaffelse av utstyr – herunder ambulansebiler.