Sommeren 2015 kjøper investorene Marius Steiro, Finn Pedersen og Trond Arne Pedersen opp selskapet Courante AS med det tilhørende gammelmeieriet i Gårdsalleen på Sortland.

Når Steiro og Pedersen så forteller om nyheten til VOL 1. juli, går de offensivt ut i jakten på leietakere.

Ville ha det folkelig

De to nevner restaurant, pub, butikk eller kontorlokaler som mulige bruksområder for kommende leietakere.

– Restaurant er et av alternativene, men det er ikke noe vi skal drive selv, sa Steiro den gangen.

De har en idé om en restaurant/pub med inspirasjon fra Kroa på Svalbard.

– Der er stilen selskinn på krakkene og bord laget av drivtømmer, sa Steiro i fjor sommer.

Ble bank

Drøye sju måneder senere, 3. februar 2016, offentliggjør Marius Steiro og banksjef Yngve Oshaug i Vesterålen Sparebank at det er sortlandsfilialen til Harstad Sparebank i Vesterålsgata som skal flytte inn i det 117 år gamle bygget midt i Sortland sentrum.

Samtidig annonserer de at det hvite trehuset skal bli en del av Blåbyprosjektet til kunstneren Bjørn Elvenes.

Responsen

– Når vi går ut i media og forteller om en god idé vi har, blir folk skuffet om vi ikke lykkes. Det blir jo ikke alltid sånn vi har tenkt, sier Finn Pedersen, to uker etter at det ble klart at Vesterålen sparebank flytter inn i Courante-bygget.

Han og Marius Steiro forteller at det er på godt og vondt de går ut i media når de starter på et prosjekt.

– Det er både og. Klart, når du går ut og forteller om planer, legger du hodet klart for hugg om det ikke lykkes. Det positive er at media kan gi fart på et prosjekt. Det hjelper særlig på å skape interesse fra potensielle leietakere og samarbeidspartnere, sier Pedersen.

– Vi gjorde det bevisst med Courante-bygget for å få inspirasjon via avisa og sosiale medier til hva vi kunne gjøre, sier Steiro.

Han hevder folk har vært positive til at en bank skal fylle første etasje i Courante-bygget.

– Vi har fått utelukkende gode tilbakemeldinger, i hvert fall på dem vi har fått direkte fra folk.

– Men på Facebook er det noe annet, selvfølgelig. Mange ser jo på det som negativt at det kommer bank i Courante-bygget, skyter Pedersen inn.

Og de tror den jevne sortlendingen ikke forstår hvor utfordrende det er å få leietakere som både er sikre og langsiktige.

– Mange av dem som kommenterer på Facebook, har ikke helt forståelse av hvordan det er å etablere en forretning, sier Steiro.

– Nei, hadde de sterkeste meningsytrerne hatt tilsvarende gjennomføringskraft, hadde det vært bra. Mange slenger bare ut ting, og det er ikke like gjennomtenkt alt. Men vi ser uansett positivt på at det er et engasjement. Det er bare bra at folk bryr seg, og vi har ingen problemer med kommentarene som er kommet, understreker Pedersen.

– Prøvde hardt

Og de to investorene er klare på at de har jobbet hardt for å få en pub/restaurant i Courante-bygget.

– Da vi kjøpte bygget, tenkte vi at Sortland manglet et tilbud der en kan gå på pub, spise og ta en pils. Et litt brunt sted, men i en annen form enn en ren brun pub. Det var da ideen om gastropub kom. Vi jobbet med flere interessenter, men det var ikke noen som turte å ta sjansen, så vi la det fra oss, sier Pedersen.

– Vi har brukt masse tid og ressurser for å prøve å få til det, sier Steiro.

Og siden de gikk bredt ut, fikk de en del interessenter.

– Vi jobbet aktivt med to-tre restaurantkjeder og noen lokale drivere. Men de måtte ha stille med mye egenkapital, og det gikk ikke, ifølge Steiro.

– For få gründere

De sier at de også fikk en del henvendelser fra spisesteder som allerede er etablert på Sortland.

– Det var vi egentlig ikke ute etter, da det ikke hadde tilført byen noe. Og de fleste tror at vi skal finansiere satsingen, men det er ikke det vi driver med. Det er utfordrende å finne noen som tør å satse, det er rett og slett for få gründere på Sortland, mener Pedersen.

Han tror også potensielle gründere er redde for å fortelle om ideer de har, fordi det skaper negativ oppmerksomhet om de ikke lykkes.

– I neste runde tør ikke gründere å stå frem på sosiale medier med ideer fordi de er redde for ikke å få det til. Det der er en negativ runddans.

Bjørkmo: – Vi kunne nok gjort mer for å få flere gründere

– En liten plass

Investorene mener samtidig at folk må innse at Sortland er en liten plass, og at det ikke er alle tilbud det er rom eller behov for. Som kanskje en gastropub.

– Det er få som bor her, og det mangler en aldersgruppe mellom 18 og 30. De er ute og studerer, og når de kommer tilbake til byen, har de fått seg familie, og da er det ikke utelivet de frekventerer. Det som er her av næringsliv, må være relevant for befolkningssammensetningen, sier Pedersen.

Marius Steiro påpeker at sortlendinger er flinke til å handle i butikkene, men få er på byen på kveldstid.

– Da forsvinner en del av grunnlaget for en restaurant og en pub. Kjøre man gjennom Sortland etter klokka fire, er det tomt i gatene. Drømmen er jo å få en høgskole på Sortland, sier Steiro

– Ja, det hadde vært fantastisk. Siden vi mangler ungdommene mellom 18 og 30, blir det feil å sammenligne Sortland med byer som Tromsø, Bodø og Trondheim nå. Vi må finne bedre plasser å sammenligne oss med, mener han.

– Hva er en naturlig plass å sammenligne Sortland med?

– Finnsnes, kanskje. Det er likheter i kundegrunnlaget og hvordan befolkningen er sammensett.

Vil ha gründere

I tillegg til Courante-bygget eier Marius Steiro og Finn Pedersen en rekke eiendommer hver for seg i Sortland sentrum.

– Hva slags ansvar har dere som næringsutviklere for byens utvikling?

– For det første, skal vi lykkes å utvikle eiendommene vi eier og byen for øvrig, må vi gå for et stort spekter av leietakere, og vi er opptatt av et mest mulig bredt sortiment. I tillegg må vi ta være på miljøet og historikken til Sortland i det vi gjør, sier Pedersen.

– Og hvordan får dere flere gründere til å satse?

– Vi har lokale utfordringer med at det er for lite egenkapital. Men vi jobber hele tiden med å få eksterne gründere til Sortland. Det er veldig vanskelig, og vi må gjøre Sortland mer kjent. Byen er ikke på kartet hos så mange kjeder og næringslivsfolk på for eksempel Østlandet i dag, svarer han.

– Må på banen

Det de to investorene imidlertid savner, er at Sortland kommune er mer aktiv i å få frem gründere.

– Hadde vi og andre utbyggere fått viljen vår, hadde kommunen ansatt noen som utelukkende jobbet med næringsutvikling. Dette er en jobb som må gjøres kontinuerlig, sier Steiro.

Og de mener også kommunen må gjøre Sortland mer kjent utenfor Nord-Norge.

– En næringsavdeling i kommunen, som setter dette i system og jobber utelukkende med å vise dette, kan gjøre Sortland mer kjent, med de fortrinnene byen har. Dette er et ansvar vi må ta i fellesskap, sier Pedersen.

– Innbyggerne viktige

Steiro og Pedersen mener innbyggerne, selv om mange av dem er kritiske til investorenes beslutninger, også har mye å si for profileringen av næringslivet.

– At vi fikk VG-lista, Arctic Race og Fæsterålen til Sortland, setter byen vår på kartet. Men i tillegg trenger vi en sterk næringsavdeling, og at kommunen går aktivt ut og får flere gründere. Får vi det, har vi kommet langt på vei, sier Marius Steiro.

Les svaret fra ordfører Tove Mette Bjørkmo: – Vi kunne nok gjort mer for å få flere gründere