Forslaget fra Nordlandssykehuset går ut på å gå fra åtte til syv biler ved å kutte en bil på Sortland. I tillegg skal en se på kutt i antall timer bilen er i beredskap på Stokmarknes. Ambulansearbeider Svein Roar Martinsen, som til daglig kjører fra stasjonen på Stokmarknes, har liten forståelse for kuttene.
Da Martinsen og kollegene fikk informasjon om de planlagte kuttene sier han at kollegiet ble oppgitt.
– Tenker de ikke helhet, undrer han.
Les også: Vil kutte i antall ambulanser
– Riktig diagnose i felt viktig
I det legger han at ambulansetjenesten har vært i endring de siste åra. Fra å være en tjeneste som drar ut, henter pasienter og sender de til behandling på sykehus, har tjenesten blitt en førsteresponsenhet som gjør så mye mer.
– Vi tar oss i dag mye bedre tid ute hos pasienten enn det vi gjorde for noen år siden. Da tenker jeg først og fremst på oppdrag der vi henter pasienter som har fått letter skader eller er syke. Vi bruker god tid med diagnostisering i feltet, sier Martinsen.
Det betyr at når pasienten fraktes til sykehus vet man allerede mye om tilstanden. Man vet om pasienten skal til sykehus for videre behandling, eller til legevakt for evaluering.
– Med de kuttene som er foreslått vil vi få mindre tid på slike oppdrag. Diagnostiseringen vil bli mangelfull på grunn av for lite tid. Det vil kunne føre til unødvendige sykehusinnleggelser.
Det betyr i klartekst at den diagnostiseringen som i dag blir gjort i felten må gjøres på sykehuset.
– Det vil føre til at pasientene blir liggende lenger på sykehuset og regningen på den pasienten blir større. I dag er det veldig stor fokus på dette med å korte ned liggetiden på sykehus. Med disse kuttene er jeg ganske sikker på at liggetiden blir gjennomsnittlig lengre og at de besparelsene de gjør med å kutte i ambulansetjenesten blir utslettet av regningen med liggetid på sykehus, sier Martinsen.
Les også: - Bekymret for kuttforslagene
- Feil fokus
Martinsen mener at de som har foreslått kuttene baserer forslaget på statistikk fra 2014. Om 2016 og hvert år blir som 2014 mener Martinsen det skal gå greit, men han mener at beredskapen for de virkelig store ulykkene blir ikkeeksisterende.
– Ved en ulykke som den på Melbu nylig, vil vi ikke ha mulighet til å hendle det. Vi vil ikke ha kapasitet rett og slett. Det synes jeg er skremmende, sier Martinsen.
Stoler på helikopter
I planen står det ikke noe om luftambulansen og det nye ambulansehelikopteret på Evenes. Martinsen mener imidlertid at det kan virke som at mye av ansvaret blir lagt hit.
– For meg virker det som at de stoler på at luftambulansen skal klare å ta over mange av oppdragene. Og siden oppstarten i mai er det vel bare noen få oppdrag helikopteret ikke har tatt. Men vi må huske på at dette er i den perioden med finest vær. Når helikopteret ikke kan lette fra Evenes tror jeg vi kan havne i en situasjon hvor liv kan gå tapt. Rett og slett for at hverken helikopter eller ambulanse kommer frem i tide, sier Martinsen.
Glad for engasjement
Martinsen har registrert at ordførerne i regionen maner til kamp mot kuttforslagene. Han tror imidlertid de roper i motvind.
– Om de skal få gjennomslag må de nok opp i systemet. Når styret i Nordlandssykehuset har bestemt seg så er det som regel vanskelig å få de til å skifte mening. De bryr seg ikke om hva fagmiljøet sier, hva noen stakkars ordførere sier eller hva vi som faktisk utfører jobben sier. Det har historien vist. Så skal ordførerne kjempe, må de få med seg partifeller oppover på landsbasis.
Les også:
Kuttene i praksis
I dag er det som nevnt åtte biler i Vesterålen. Når kuttene eventuelt innfris vil også måten ambulansearbeiderne jobber bli endret. I tillegg til å kutte en bil på Sortland vil også dagbilen på Stokmarknes reduseres. Kuttforslaget sier ingenting om hvordan denne skal kuttes.
I dag er denne bilen på vakt mellom 08.00 og 18.00 på hverdager. I helger og på helligdager er den ikke i operasjon.