Vi befinner oss i Italia, nærmere bestemt Bologna, på den travle togstasjonen som ligger der. Det er lørdag 2. august 1980, og mens perrongen er full av reisende og turister, ligger det et sted i en hensatt koffert en tikkende bombe. Da bomben går av klokken 10.25, tar den livet av 85 mennesker, og sårer over 200. Det er dette som er det høyst reelle utgangspunktet for historien vi skal få være med på.

Narr i sort

Det første vi hører er bomben som går av. I det samme blir sceneteppet dekket av blod, og vi hører skrik fra de overlevende. Blålysene som fyller scenen avslører noen menneskeskikkelser som er frosset i øyeblikket. Åpningssekvensen er flott regissert og gir en sjokkartet opplevelse.

Det neste som skjer er ikke mindre effektfullt. Den fordekte, Clandestino, entrer scenen som en dansende narr i sort, og en etter en vekkes karakterene til live, og de utvalgte skal bli brikkene i spillet vi skal overvære. Når djevelen byr på et parti sjakk er det ikke lett å holde styr på brikkene. I dette spillet kan den hvite dronningen plutselig bli sort springer, og store deler av partiet vil naturligvis foregå i det skjulte. Clandestino spilles av Tanja Kozyrieva-Nyseth.

Psykopolitisk farse

Selv om «Clandestino» er et stykke med svært alvorlig tematikk, betyr ikke det at man går hjem med tungsinn. Til det er karakterene alt for humoristiske.

Finurlig

Det er ingen liten oppgave Vesterålen Teater har tatt på seg. De har med seg lysmester og scenograf Lucjan Golas som er med på å sette sitt preg på denne oppsettingen. Scenografien er strippet ned til det helt minimalistiske for å gi det komplekse lysdesignet mer spillerom.

– Vi satser videre i Søren Franks ånd Sceneinstruktør Søren Frank var i full gang med Vesterålen teaters nye oppsetning da han gikk bort for noen uker siden. Nå fortsetter teateret arbeidet med instruktører fra egne rekker. Twist til slutt

Selv om Vesterålens Teaters «Clandestino» må kunne sies å være en svært teknisk teateroppsetting betyr ikke det at Hjertrud Konstanse Johnsens regi lar skuespillerne på noen som helst måte komme i skyggen av alle effektene.

Johnsen spiller også på fanatisk vis rollen som den morderiske og innflytelsesrike Francesca, som sitter i en fengselscelle og spiller sjakk med den skjulte.

Tone Evy Mathiassen, som spiller karakteren Anita, står trygt i sentrum av begivenhetene gjennom hele stykket. Anita blir etter terrorangrepet gift med en blåøyd businessmann ved navnet Sven. Publikum faller pladask for Martin Meisterlins rollefortolkning av Sven, som forøvrig lever et dobbeltliv som homofil.

Transformasjon

Felles for alle de synlige rollefigurene er at de gjennomgår en transformasjon eller to på veien. De er alle brikker i et spill som er større en dem selv, mens Clandestino hele tiden jobber i kulissene. Det er et svært fascinerende manuskript Vesterålens Teater har tatt tak i denne gangen.

Trekantdramaet som oppstår mellom Sven, Anita og Steffen Cornelius Nordgårds karakter Mr. Morrison byr på mang en komisk situasjon til stor glede for publikum. Det er i det hele tatt en meget god stemning i salen gjennom hele forestillingen.

Her er det mange interessante tråder å nøste opp i, og  med en tankevekkende twist til slutt er «Clandestino» virkelig en forestilling som vokser på deg.

Halvfull sal

«Clandestino» er satt opp i Sortland gamle kino, som en del av Kulturuka 2017. På torsdag var salen cirka halvfull, noe som betyr at 150 vesterålinger gikk glipp av selve premieren, men frykt ikke. Forestillingen spilles igjen den 17. 25. og 26. mars.

Stykket passer både for teaterinteresserte og for de som er mest opptatt av current affairs.