Anne Breistein, assisterende generalsekretær i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), skriver i et innlegg 10.11.2015 at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ønsker å gjøre det mye lettere å gi dispensasjon fra reguleringsplaner og at dette kan gå på bekostning av naturmangfoldet. Videre hevder hun at det demokratiske elementet i planprosessene blir borte med de forenklingene vi foreslår. Dette er påstander vi ikke kan la stå uimotsagt.

Når det gjelder forslaget om forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene, vil hensynet til naturmangfold og andre miljøhensyn fortsatt blir ivaretatt. Det skal bare kunne gis dispensasjon i en byggesak så lenge tiltaket i liten grad kommer i strid med de hensyn som planen ivaretar. Naturinteresser vil ofte være et sentralt element i arealplaner.

I tillegg åpnes det for å gi dispensasjon dersom viktige samfunnshensyn tilsier det. Det skal i tilfelle fremgå av vedtaket hvilke hensyn dette er. Berørte fagmyndigheter, dvs. også myndigheter som ivaretar viktige miljøhensyn, skal varsles i dispensasjonssaker hvor nasjonale og viktige regionale hensyn gjør seg gjeldende.

Dette vil ofte gjelde saker som berører naturmangfoldet. De vil dessuten ha klagerett. Også miljøorganisasjoner vil kunne klage på dispensasjonsvedtak, forutsatt at de blir ansett å ha rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven, noe de ofte vil ha.

Vi ønsker arealplaner som gir trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer, og som både ivaretar vekst og vern. Planprosessene tar for lang tid og jeg har derfor foreslått at kommunene skal kunne gjøre større endringer i reguleringsplaner enn i dag, uten samme omfattende planprosess som for en ny plan.

Dette vil f.eks. gjelde saker der kommunen vil tillate flere etasjer i en bygning enn opprinnelig planlagt, eller det oppstår behov for en ny barnehage.

I dag krever slike planendringer samme omfattende behandling som for nye planer, noe som fort gir lang saksbehandlingstid. Høringsforslaget legger derfor opp til at kommunene i større grad enn det loven i dag tillater kan la kommunen selv få å bestemme hvem som skal forhåndsvarsles og få endringsforslag på høring. Naboer og berørte fagmyndigheter skal som før alltid varsles.

Dette innebærer at myndigheter som ivaretar naturmangfold og andre miljøinteresser vil bli varslet. Hvis kommunen mener det er nødvendig, kan den bestemme at også allmenheten og miljøorganisasjoner skal høres.

Per-Willy Amundsen, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet