Stor, større, Nordlaks

I Nordlaks-konsernet jobber det totalt 420 personer. 220 av disse er lokalisert i fabrikken på Børøya.

Nøyaktig hvor mange av disse som bor i Hadsel, er ikke personalsjef Terje Bjermeland sikker på. Men han anslår at godt og vel halvparten av staben på Børøya også har bostedsadresse her.

– Bemanningen her er ganske jevn, men vi har ofte utlysinger av stillinger. Det er fordi vi har mange som er innom på midlertidig basis, gjerne studenter som vil legge seg opp litt penger før de drar videre, sier Bjermeland.

Les også: – Må finne tung finansiering

3-4 kommunebudsjett

Av de 220 faste ansatte på Børøya, er 50 utenlandske. De er fordelt på 15 ulike nasjonaliteter. En av disse er thailandske Thongbo Nilsen. Hun har bodd i Norge i tolv år, og jobbet på Nordlaks filetavdeling i ni år. Hun trives godt med å jobbe i fabrikken.

– Det er tungt fysisk arbeid, men jeg synes det hjelper å trene. Jeg trives godt her, for det er veldig godt miljø på arbeidsplassen, sier hun.

Hvor stor er egentlig Nordlaks?

Ett års omsetning tilsvarer 3-4 kommunebudsjett. Fjorårets driftsoverskudd tilsvarer alle kostnadene til Hadsel kommune ett år. Eller for å ta et annet regneeksempel: Dersom Inge Berg og familien av en eller annen stupid grunn fant ut at de skulle bruke fjorårets overskudd til å kjøpe pizza Grandiosa, ville de kunne fått kjøpe 24,2 millioner esker.

Dersom vi videre tenker at familien bestemte seg for å dele ut ferdigpizza til alle hadselværinger, ville hver eneste beboer fått  3016 esker. For å konsumere dette, måtte hver hadselværing spise ni esker med pizza hver eneste dag. Så mye er 606 millioner kroner.

Les også: – Mitt hjerte er i havet

Skretting

Nordlaks er ikke det eneste store selskapet i Hadsel. Det er flere andre, men det er vanskelig å skaffe seg oversikt over deres økonomi. Skretting har fabrikk på Børøya, vegg-i-vegg med Nordlaks. Bedriften produserer cirka 160.000, og omsetter trolig for halvannen milliard kroner.

Fôr er «big business» i Norge. Skretting omsatte for 6,4 milliarder kroner i 2014, Biomar omsatte for 3,6 milliarder kroner i Norge i fjor og Ewos, som en gang var eid av staten, omsatte for 11,7 milliarder kroner på verdensbasis.

Et annet selskap som det er vanskelig å skaffe seg innsyn hos, er Norway Seafoods. Fabrikken på Melbu inngår nå som en avdeling, det publiseres ikke egne omsetningstall.

Les også: Lofot-par fant 27 år gammel flaskepost fra Melbu

Andre

Andre bedrifter i Hadsel gjør det også skarpt. Nordnorsk Brønnboring er ett av disse. Selskapet vokser svært raskt.

Fem år er gått siden Kjell Rask kjøpte opp Nordnorsk Brønnboring AS. Pilene peker fortsatt oppover.

Arbeidsmengde og omsetning er skutt i været siden den gangen. Brønnboringsfirmaet går så det suser, men har også betydelige utfordringer å ta hensyn til. Oppdragene strekker seg nemlig fra trøndergrensa i sør til Kirkenes og Grense Jakobselv.

– Vi har for eksempel sett oss nødt til å etablere eget lager i Finnmark. Vi kan ikke kjøre mer enn høyst nødvendig fra Hadsel til Finnmark med utstyr. Det blir altfor dyrt, påpeker Kjell Rask. Til VA forklarer han at 2015 blir et bedre år enn 2014, målt i omsetning. Ambisjonen er å runde 20 millioner kroner i omsetning. Inneværende år er det boret en større andel vannbrønner, sammenliknet med de større energibrønnene. Denne uka avgjøres det om firmaet vinner anbud ved sykehuset i Lofoten. Der skal det bores et større antall energibrønner.

– Vi vil veldig gjerne vinne anbudet fremfor konkurrerende firma sørfra. De har en tendens til også å ta andre jobber i vårt nedslagsfelt, og det ønsker vi ikke, sier han. Nordnorsk brønnboring får en god del jobber via fornøyde kunder. Firmaet borer vannbrønner, energibrønner og sørger for gjennomboring av veger. Et voksende marked er boring etter hyttevann.

Til VA opplyser Rask at en slik jobb gjerne kommer på mellom 70.000 og 100.000 kroner. Han legger ikke skjul på at det er travle tider, og at telefonen ringer døgnet på tamp fra folk som trenger boretjenestene.

Les også: En av disse blir Årets hadselværing

Liberale yrker

Det er flere små bedrifter som gjør det skarpt.

En av disse er Tannlege Thomas Sefranek. Han leverer tannhelsetjenester til innbyggerne i Hadsel. I fjor hadde Sefranek et veldig godt år. For hver 100-lapp han omsatte for, ga driften et overskudd på 27 kroner. Mer enn halvparten av de mest lønnsomme bedriftene, har en omsetning på under 10 millioner kroner.

Mange av selskapene med høge marginer, omsetter for mindre enn fem millioner kroner. Noen av dem omsetter for bare 1-2 millioner kroner.

Tannlege Sefranek fokuserer imidlertid ikke på penger, men på å levere gode tjenester. Han er opptatt av å investere i godt utstyr som hjelper med å stille en sikker diagnose. Derfor har han nylig kjøpt inn mikroskop.

– Det er derfor vi får så mange henvisninger, sier tannlegen.

Spesialmikroskopet gjør at han kan se tennene på et høyere detaljnivå, opptil femti ganger forstørrelse.

– «If you can't see it, you can't treat it» (hvis du ikke kan se de, kan du ikke behandle det), forklarer Sefranek, og fortsetter:

– Med dette mikroskopet kan jeg stille en sikrere diagnose. Hvis noen har vondt i en tann, og jeg ser at tennene har sprukket på langs, så hjelper det ikke å behandle tannen. Når jeg oppdager det gjennom mikroskopet, slipper klienten å gå gjennom lang behandling på en tann man ikke kan reparere.

Les også: Store forskjeller på fattig og rik for 100 år siden

Vil spesialisere seg

Sefranek mener at ved å få en bedre oversikt over tennene, fører det til at pasientene blir behandlet best mulig.

– En sikker diagnose gir bedre behandling.

Sefranek er født i Nürnberg i Tyskland. Han tok tannlegeutdanningen sin på Universitetet i Bergen, og startet sin tannlegekarriere som allmenntannlege i Bø og på Melbu. Det tok ikke lang tid før han startet sin egen praksis i 1982 på Stokmarknes. Først holdt han til i bygget der Rema 1000 ligger nå. Nå er praksisen flyttet til et lokale midt i Markedsgata.

Tannlegen tok protetisk implantatutdanning fra 1988 og utdanning i kirurgisk implantatbehandling 1994-1999. Det vil si at et implantat (en titanskrue) settes inn i kjevebenet for å erstatte manglende tann/tenner. Jevnlig deltar han på forskjellige kurs og seminarer for å dele av sin kunnskap, men også for å høste mer kunnskap. Her deltar han og andre spesialister i faglige diskusjoner.

En periode var han også lærer, og underviste andre tannleger om spesialfeltet sitt. Nå ønsker han å spesialisere seg videre.

– Jeg har drevet med implantater i 30 år. Vi vet det fungerer, og mange andre tannleger tilbyr det nå. Jeg synes idag det er mye spennende som skjer rundt diagnostisering med mikroskop, så det er det jeg spesialiserer meg i nå. For eksempel kompliserte rotbehandlinger.

Mest vekst 2010-2014

Overskudd i 2014

Hadsels største bedrifter