Kommunen har ved lov ansvar for å hjelpe folk til å komme seg bort fra misbruk av alkohol og narkotika – også til å bistå misbrukernes familier.

Hvordan disse fordeler seg mellom alkohol og narkotika, har ikke Fenes tall på, men han sier at de yngre brukerne har mer narkotikarelaterte utfordringer enn de eldre.

– Får de som sliter med rusproblemer den hjelpa de har krav på i Sortland?

– Ja, det får de, om de er villige til å gjøre noe med problemene sine, sier Fenes.

Politiet bekymret over økt tilfang av narkotika i Vesterålen Tilfanget er økende og terskelen for å prøve lavere. Vesterålen har store utfordringer med narkotika, og det bekymrer regionlensmannen.  Holder å banke på

Han sier at å få hjelp fra rustjenesten kan være så enkelt som å banke på døra i lokalene deres i Rødskolen.

– Personer kan bli henvist til oss fra alle andre hjelpeapparat – lege, NAV eller helsestasjon – eller de kan rett og slett banke på døra og be om hjelp. Da blir du tatt inn i systemet, og får en person som følger deg opp, forteller Fenes.

De tilbyr samtaler og praktisk bistand til rusmisbrukere i Sortland.

– Vi prøver å høyne livskvaliteten til folk. I første omgang handler det om å sørge for at de har grunnleggende ting som en plass og bo, og orden på økonomien sin. Hvis ikke disse tingene er på plass, så er det vanskeligere å gjøre noe med rusproblemer og den psykiske helsen, sier Fenes.

Tjente store penger som narkolanger «Joakim» er tidligere narkolanger og rusmisbruker, og har brakt store mengder stoff inn til regionen.  – Når du står i det tenker du ikke over hvor alvorlig det du holder på med egentlig er. Ingen fasit

Han sier at når en person kommer inn døra hos de, finnes den ingen fasit for hvordan de skal bli frisk.

– Det er veldig individuelt hva de vil og ønsker, og vi skal være en støtte i det uansett. Noen ønsker heller ikke å slutte å ruse seg, og da gjør vi det vi kan for å øke livskvaliteten til vedkommende.

At de følger folk i fire-fem år er ikke unormalt.

– Vi kan også henvise folk videre til rusinstitusjoner, og har ansvar for å følge de opp når de kommer tilbake igjen. At de da har noe å ta seg til, er svært viktig, mener han.

Like god oppfølging på personer som har vært i fengsel og sonet narkotikadommer har de dessverre ikke, sier Fenes.

Belastning

Rusmisbrukere er ei stor belastning for pårørende, og mange opplever at familien ryker lenge før helsa.

– Det er når abstinenser blir drivkraften, og ikke rusen i seg selv, at de kjennetegnene som ofte stempler rusmisbrukere kommer - at de stjeler, lyver og er en belastning for familien.

Men Fenes er klar på at de som ruser seg er akkurat slik som alle andre.

– Det er ofte fantastiske mennesker som har behov for hjelp, sier han.

Anonyme Narkomane er nå oppe og går i Sortland, noe Fenes mener et positivt.

– De hadde oppstart i sommer, med en gjeng som møtes ukentlig, sier Fenes.

Bedre samhandling

Rustjenesten har i hovedsak ansvar for de over 18 år. Det er ikke alle som sliter som de nødvendigvis vet om. Mange fanges ikke opp av hjelpeapparatet. Det må det jobbes med, sier Fenes.

På spørsmål om hva som kan gjøres bedre i Sortland sier Fenes at det blant annet må jobbes for gode samhandlingsmåter på systemnivå.

– Ofte jobber vi i ulike etater med de samme familiene, uten at vi vet om hverandre. Her har vi nå et prosjekt gående som forhåpentligvis vil gjøre noe med dette, sier han.

– Vi som jobber med dette må også bli flinkere til å tenke annerledes. Hvordan møter vi rusmisbrukere på en ok måte? Og hvordan kan vi bli flinkere til å hjelpe foreldre med unger som står i faresonen?