Engler, ja de finns
På begynnelsen av 2000-tallet hadde Ole Ivars og Kikki Danielson en hit som het Jag trodde englarna fanns, bara, bara i himmelen.
Den allmenne oppfatning er vel at engler er knyttet til religiøs tro på en eller annen gud. Selv har jeg ikke noe forhold til en gud, tross et rikt utvalg å velge blant. Ubevisst har jeg nok delt jeg Ole Ivars oppfatning om englers tilholdssted.
Jeg har likevel fått et forhold til engler det siste halve året. Jeg har møtt de i Nordlandssykehuset i Stokmarknes og Bodø, og de bærer yrkestittelen sykepleiere.
Etter at jeg fikk diagnosen tykktarmkreft høsten 2017 gjennomgikk jeg en vellykket kirurgisk fjerning av svulsten. Imidlertid ble det oppdaget noe utenpå levra som ikke skulle være der, og nærmere undersøkelsen konkluderte med spredning til levra. Dette førte meg videre til cellegiftbehandling fra midten av januar til begynnelsen av mai. Denne behandlingen er nå avsluttet, og ved siste kontroll kunne ingen spor av metastaser observeres. Om jeg dermed kan endelig friskmeldes er noe usikkert, da slumrende kreftceller kan våkne til liv og begynne å lage trøbbel, men det får vi ta om og når det skjer.
I hele denne prosessen har mitt møte med Nordlandssykehuset vært svært tilfredsstillende. Også en kontakt formidlet fra Nordlandssykehuset til UNN og responsen derfra er det samme.
Det som har gjort mest inntrykk på meg er møtet med sykepleiere i Nordlandssykehuset. I hele prosessen har jeg følt at jeg som pasient har vært i fokus. Når jeg har hatt ønsker har disse omgående blitt tatt på alvor, og svar har kommet raskt. Jeg har møtt en omsorg og varme som har rørt meg mange ganger. Sykepleiere må enten være valgt ut etter egne omsorgskriterier, eller så er utdanningen innrettet mot dette. Jeg tror likevel at de som bærer denne yrkestittelen har med seg et eget omsorgsgen som får utvikle seg i praksis.
Hjertelig takk til Nordlandssykehuset og spesielt til de sykepleierne jeg har møtt. Dere gjør ære på arbeidsplassen deres og løfter inntrykket av primærhelsetjenesten.