Senterpartiets Geir Iversen tyr til omtrentligheter og konspirasjonsteorier når han 6. juni skriver om vår minste sjarkflåte. Det er synd.

Jeg har ikke konkludert når det gjelder strukturering av sjarkfåten. Men det velger Iversen å se glatt bort fra! Allerede før demokratiske prosesser, involvering av næringen og kystsamfunn har Iversen i stedet bestemt seg for å spre skremselspropaganda og melde Senterpartiet ut av seriøse diskusjoner.

Sjarkflåten har en unik posisjon i norsk fiskerinæring. Reglene for vår minste fiskeflåte er blitt kompliserte og uoversiktlige. Spørsmålet om sjarkflåtens rolle i norsk fiskerinæring er et viktig spørsmål i arbeidet med kvotesystemet. Dette er bakgrunnen for at vi i vår ba om innspill til hvordan vi kan ivareta denne flåten.

I høringsnotatet drøfter vi om sjarkflåten bør ha mulighet til å strukturere, slik de andre flåtegruppene har. Men vi ser også på hjemmelslengde, kvoteutnyttelse, sjarkflåtens rolle i kystsamfunnene og for fiskeindustri, geografisk tilhørighet, åpen gruppe og samfiskeordningen.

I fjor ble om lag hver fjerde torsk levert av et samfiskefartøy. Mer enn 200 båter er passive samfiskefartøy. Et stort flertall av disse har ikke levert fangst og er kanskje heller ikke i stand til det på en god måte. Godt over 20 prosent av sjarkene er over 11 meter lange. Andelen har tredoblet seg på mindre enn 10 år. Utviklingen av antall sjarker som driftes alene har sunket år for år, og er i dag mer unntaket enn regelen.

Det er i lys av slike utviklingstrekk jeg mener det er viktig å se på valg av løsninger. Hva skjer om vi ikke gjør noe, og dagens utviklingstrekk fortsetter?

Sjarken må være rustet til å ta vare på fisken, og det må være gode forhold for oppbevaring ombord. Sjarkflåten skal drive et aktivt fiske på kystnære bestander, ikke bare torsk i sesongen. Dette er en premiss for at sjarkflåten fortsatt skal ha en viktig rolle i kystsamfunnene, både som arbeidsplass og som råstoffleverandør til lokalt forankret fiskeindustri.

Dette betyr ikke nødvendigvis at strukturering av sjarkflåten er løsningen. Jeg er opptatt av hva som tjener kystsamfunnene, fiskeindustrien og sjarkflåten selv best på sikt.

Man skal forøvrig høre mye fra Senterpartiet, som ønsker fritt fiske og svart hav. Det mørke bildet som Iversen forsøker å tegne i sitt innlegg kan da umulig dagens fiskeriminister belemres for. Dette var jo under en tid hvor Senterpartiet satt i regjering. Siden jeg ble fiskeriminister har faktisk antallet fiskere økt og antall fartøy økt. Senterpartiet og Iversen bør i det minste forventes å forholde seg til realiteter fremfor skremselspropaganda og usannheter i debatter.

Jeg kan berolige Iversen med at regjeringen skal være de fremste forsvarere av at fisken også i fremtiden skal være forbeholdt det norske folk.