Mener det er gjort for dårlig jobb med å framsnakke sjømatnæringene

Over 70 var til stede på en sjømatdebatt i Kulturfabrikken lørdag.
New Articles

En av dem var Thea Ekran Gustavsen.

– Jeg synes det er flott at det holdes debatter av denne typer, som løfter sjømatnæringa fram. Med kommunesammenslåingene som har vært, er Senja blitt hvitfisk-kommune nummer en i Norge. Samtidig ser de til Myre, og den utviklinga som skjer der, sier Gustavsen.

Foredle hele fisken

Hun er imponert over handlekraften, og hvor fremoverlent sjømatindustrien i Øksnes er.

– Utviklinga er utrolig. Det er klart det er pengesterke folk som står bak, men de har investert og fått til noe som er veldig bra. Jeg synes spesielt foredling av fisken og restråstoff er spennende, sier hun.

I panelet var det representant fra foredlingsleddet og sjømatindustri med daglig leder Arne Karlsen fra Gunnar Klo AS, fra oppdrett stilte Eva Kristoffersen, mens Håkon Guldvik representerte rederne som eier av "Olagutt". Journalist Erik Jenssen stod for en objektiv røst.

I løpet av debatten ble en rekke baller sparket opp, blant dem effekten av levendelagring av torsk, som forlenger sesongen, og bonusordninga for fiskerne.

Hva skal til for at ferskt råstoff skal leveres på land hele året? Og hvordan skal fiskeindustrien få lønnsomhet, når det man konkurrerer med et lavkostland i Øst-Europa og Kina? Og sist men ikke minst, hvordan skal man få alle til å forstå at fisk gjør deg frisk?

Potensialet er stort

De tre i panelet ble oppfordret til å si noe om både muligheter og utfordringer når det gjelder den blå åkeren. I fjor ble det eksportert sjømat for 107 milliarder kroner. Det tilsvarer 25.000 sjømatmåltider i minuttet.

– Sjømatnæringa er ei fantastisk næring. Norge har en fantastisk kyst, fjorder og hav. Vi har en unik mulighet til å drive havet. Kystfolket lever av havet, enten det er villfisk eller oppdrett, sa Karlsen.

Ei utfordring han peker på er, at man i dag ikke tar ut det verdiskapningspotensialet som finnes. Vi har masse å gå på, og kan få mer ut av villfisken og mer ut av oppdrettsfisken. Det samme gjelder restråstoffet, mente han.

Kunnskapsløse beslutningstakere

– Jeg tror teknologiutviklinga vil hjelpe oss på vei. Ei utfordringer er at få beslutningstakere kan sjømatnæringa. Det er 164 storingspolitikere, men jeg tror ikke det er mer enn tre som kan sjømatnæringa. Dette er ei kjempeutfordring, som vi må jobbe med, sa Karlsen.

Han mente at mange av fiskeridebattantene heller ikke befinner seg i "nåtid". Han understreker at fiskerinæringa i dag er en helt annen enn for 20 år siden.

Skyter lus med laser

– Jeg er helt enig i at vi har et vanvittig bra potensial til å produsere bra mat. Den er svært miljøvennlig fordi vi produserer fisk av en art som trenger lite fôr for å produsere mye protein. Vi har en større filet i fisk enn annen mat. Sjømat er også helsefremmende. Det er viktig for helsa at folk spiser sjømat, sa Eva Kristoffersen.

Den teknologiske utviklinga er viktig for sjømatnæringa, fordi den gir effektive løsninger.

– I min bedrift startet vi denne uka å skyte lakselus med laser. Vi ser på hvordan vi kan bruke data og teknologi til å løse utfordringer, sa hun.

Det verste mener Kristoffersen er at man i for liten grad setter seg ned sammen og snakker for å finne løsninger.

– At man kan diskutere rundt bordet, og ha tillit og tro til hverandre, tror jeg er en av de viktigste ting vi kan gjøre, mente hun.

Ei positiv holdning

Eva Kristoffersen er også opptatt av lokal tilknytning. Hun ønsker at noen skal "brenne" for regionene i en tid der ungdommene flytter til byene.

– Hvis vi ikke greier å ha ei positiv holdning til næringa vi representerer, vil det bare gå en vei og det er globalisering. Vi må forsøke å snu dette, og stå rak i ryggen for det vi gjør.

Fisker Håkon Guldvik snakket mest om flåteleddet, som har god lønnsomhet og er attraktiv. Også han var opptatt av rekruttering.

– Det gjør at man har mulighet til å ha skiftordning om bord på båtene. Skiftordninger gjør at yngre folk kan rekrutteres, folk har muligheten til å ha en familie. Da jeg begynte i fiskeriene var jeg "tjyvheldig" som i det hele tatt fikk ei kjerring, humrer Guldvik.


Påvirker fiskens vandringsmønster

Klimaendringer er noe som gjør han bekymret. Hvordan vil endringene virke inn på fiskens vandringsmønster?

– Vi håper at torsken skal komme til Lofoten. Blir det varmt nok, kommer ikke det til å skje. Vi ser nå hver vår gytetorsk på Finnmarkskysten. Sånn var det ikke før. Hvor skal vi hente fisken i fremtida, skal vi fiske den ved Svalbard, spurte han.

Han pekte for øvrig på at det er ei utfordring å skape helårlige arbeidsplasser hvis man skal være klimanøytral. Det er lenge til fiskeflåten er elektrisk. Dieselaggregatene må gå når man er til havs for å lade batteriene på de båtene som er elektriske.

Spontan applaus

Både grunnloven og havbruksloven sier at fisken i havet skal eies av fellesskapet. Erik Jensen viste til at verdiskapning må ligge igjen langs kysten for å gi næringa legitimitet.

Diskusjon rundt beskatning av oppdrettsnæring ble det også. Morten Halvorsen stilte spørsmål fra salen om en prosent i skatt blir for mye å betale, i ei næring med gode marginer på inntjening, som legger beslag på arealer langs kysten.

– Jeg føler meg ikke spesielt truffet siden jeg i 15 år har vært for skatteadgang. Jeg selv og bedriften er også blant de i Nordland som betaler mest skatt fordi jeg ikke har oppdrettet diverse holdingselskaper for å komme unna skatten. Jeg synes faktisk det er helt greit at noe går tilbake til lokalsamfunnet, sa Eva Kristoffersen, som høstet spontan applaus fra salen.

I panelet var det enighet om at å samarbeide om utvikling, er viktig for næringa.

– Skal vi fortsette å få til ting må vi gjøre det ilag, slår Kristoffersen fast.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Eva Kristoffersen er nærstående til VOLs redaktør.