Tilbake på jobb etter å ha blitt operert for kreft i hjernen møter etterforsker Odd Singsaker flådde lik, både i USA og i Trondheim. Det skal dreie seg om arkeologi, litteraturforskere, gamle skrifter og pergament. Kultur i form av bibliotek og museum er forutsigbare ordentlige ting som vi kan forholde oss til, men groteskt behandlede lik representerer det stikk motsatte.
I Nådens omkrets har det foregått uhyrlige handlinger i Gunneriusbiblioteket i Trondhjem, Norges eldste vitenskapelige bibliotek med røtter tilbake til 1763, det samme skjer i Edgar Allan Poe-museet i Richmond USA, museet til historiens første krim og skrekkforfatter. Dermed blir forbrytelsene overnasjonale og vi får i tillegg til Singsaker introdusert en ung amerikansk kvinnelig krimetterforsker. Og hun treffer, ikke uventet, vår middelaldrende norske politimann på flere punkter. Det er slik vi vil ha det med groteske mord og kanskje litt sex og spenning, dette er elementer Jørgen Brekke lykkes godt med uten at det blir for forutsigbart.
Bak disse ytre omstendigheter aner vi at forfatteren vil fortelle oss noe om vitenskapens historie, antikken og renesanssens lærde og hva de har gitt oss gjennom sine gamle skrifter. Her finner vi en hyllest til de tidlige anatomene Galenos, Versalius og Benedetti. Claudio Galenos var født i 129 i Pegamon, han var livlege for den romerske keiseren og dissekrete aper og dyr for å lære anatomi. Han spiller en viss rolle i boka i likhet med de to renessanseanatomene Andreas Versalius født i 1514 som skrev "De humanio corporis fabrica" om kroppens strukturer. Han dissekerte døde. Det samme gjorde Alessandro Benedetti f. 1445 professor i anatomi og kirurgi ved Padovauniversitetet i Italia, forfatter av "Anatomice, sive Higstorica corporis Humani". Som lesere får vi være med på oppgraving av lik fra på kirkegårder. Halvråtne lik som skal brukes til disseksjon er makabre detaljer fra historien til legevitenskapen.
I Nådens omkrets figurerer flere gamle bøker. Den mest fremtredende er en fem hundreår gammel håndskrevet aforismesamling fra Trøndelag. En mystisk bok med opprinnelige skrifter bak skriften skrevet på pergament fra en tid det var nødvendig å spare på skrivepapiret. Det er her vi møter begrepet Palimpsest, et pergament eller papyrus med en eldre skrift, som ligger der visket ut under den egentlige teksten.
Gamle mysterier og myter har ikke bare inspirert til Indiana Jones, den har også inspirert til Nådens omkrets. Allikevel må det sies at det er veldig befriende å lese en krim uten at det må dukke opp religiøse mysterier fra antikken som i alle bøkene om den berømte gralen. Derimot aner jeg at forfatteren har vært borti Frobenius' bok om Edgar Allan Poe - "Jeg skal vise dere frykten" og for så vidt aner vi et slektskap med Iain Pears historiske krim "Et skilt ved korsveien" og hans siste bok "Scipios drøm". Boka har et fint driv uten å bli masete. Stadig skifte av ståsted både geografisk og i tid bidrar til at en beholder spenningen som en god TV-krim.
En merkelig figur i boka er Siri Holm som har sex med nær sagt alle i hennes nærhet, lever i et forferdelig rot og med en stor bokhylle fylt med krim. Denne sexen sitter løst, men behandles lemfeldig og virker påtatt, som om Jørgen Brekke ikke helt har fått til å skrive den inn. Allikevel ser vi at han har laget en troverdig voldtektsbeskrivelse. Når en vet at det er flest kvinnelige krimlesere kan en godt tenke seg at han har villet tekkes leserne. Joda, Jørgen Brekke har lyktes med sin første og har blitt hovedbok i boklubben nye bøker og det helt uten å skape en etterforsker med et anstrengt forhold til seg selv og omgivelsene.
La oss til sist undres over hvorfor i all verden boken har fått navnet Nådens omkrets. Innholdet har lite med nåde å gjøre, morderen er ikke nådig. Det er noe påtatt med meningsløse og religiøst ladete krimtitler. Dette er Jørgen Brekkes debutroman. Han har en lektorutdannelse og jobber som frilansjournalist med deltidsjobb i et omsorgsyrke. Vi gleder oss til oppfølgeren!