Harald Hardråde var en av de store krigerne og eventyrerne. Etter å ha kjempet ved sin stebror Olav Den Helliges side i Slaget ved Stiklestad i 1030 rømte han østover og dro via Novgorod og Kiev til det østromerske rikets sentrum Konstantinopel. I flere år var han i livgarden til keiseren. Hvor han deltok i raid og trefninger rundt om i middelavsområdet blant annet på Sicilia. Han var på pilgrimstur til Jerusalem. Han kom hjem søkklastet med gull og rikdommer, gift med datter av Russlands fyst Jaroslav i 1046. Han fant sin plass i kongerekken som Hardråde – med god grunn: Han prøvde å fjerne all truende opposisjon med brutale maktmidler, og lyktes. Han forsøkte både å erobre Danmark og England, men i det berømte slaget ved Stamford bridge i 1066 ble han drept. Han skulle erobre makten i England i et stort slag. Det var det siste av de store norske slagene. Tre dager etter gikk Wilhjalm the Bastard, en av Gange Rolvs etterkommere, i land ved Hastings. Og England har siden vært mer knyttet til Sentraleuropa enn Skandinavia. Hadde han seiret ville Norge, Danmark og England vært et rike, aldri har vi vært større og mektigere. Olav den Hellige som døde på Stiklestad i 1030 da var Hårdråde 15 år, sjøl dør han i slaget ved Stamford Bridge i 1066 to meget viktige årstall i middelalderhistoren. En konge som så ut av Norge og var internasjonalt orientert. Hardråde var den siste og kanskje mest ultimate viking.
Dette er en kort bok uten illustrasjoner, men full av innhold. Datidens cowboy Harråde var snar å svare og hadde gode replikker som da keiserinne Zoë ber om en lokk av Haralds hår og han svarer at det skal hun få om han får litt hår fra mageskjegget hennes.
Utrolig nok står flere av bygningene som Harald og hans menn frekventerte i Konstantinopel den dag i dag og kan oppleves også av oss.