Tittelen Menneskerøyk er sær og uvant. Og først på siste side av boka får en grunnen. Ordet blei skapt av Franz Halder, en tysk general som satt fanget i Auschwitz sein under andre verdenskrig. Det dreiv inn flak av røyk i cella hvor han satt, og han kalte det menneskerøyk.

Menneskerøyk kan også være noe flyktig og boka består utelukkende av slikt. I den grad sitater, avisartikler, radiosamtaler, offisielle dokumenter, brev og dagboksitater som viser opptakten og begynnelsen på denne groteske krigen kan sies å være flyktige ord. Allikevel er det ord som fanger og har fanget. Ord av avgjørende betydning, sagt i øyeblikk som har medført skjebnesvangre avgjørelser..

Det er ledere som Churchill, Roosevelt og Ghandi som har fått komme til orde. men også ministre, journalister og fredsaktivister, førere av bombefly og ikke minst er tyske og jødiske stemmene representert. Her er stemmer som uttrykker frykt, redsel, hat og avsky, sterk tro og lederskap, men også håp og ønsker om forsoning. Små og store stemmer som forteller oss hva de stred med.

Vi trodde de allierte var siviliserte folk men en skjønner nå at barbariet også hadde tatt lederne av den vestlige verden. Hatet var stort og hevnen skulle bli massiv. Det var snakk om å brannbombe og utsulte hele Tyskland og sjokkerende med alt av tyskokkuperte områder. Det innbefattet også Polen, Hellas, Frankrike, Belgia, Nederland osv. De skulle tynes så langt at Hitler ville bli nødt til å gi opp.

Samtidig leser vi om hvordan pasifistiske krefter prøver å redde jødiske flyktninger ved å finne veier for flyktningene inn til USA. Hvordan problemene mellom USA og Japan eskalerte til full krig og hvordan pasifister og venstreradikale prøvde å finne muligheter for forsoning og hvordan de prøvde å få mat inn på et tildels utsultet europeisk kontinent. Det er ikke lett å forholde seg til hva mange av disse pasifistene sa om å avstå fra krig ettersom etterklokskapen rår så sterkt. En vet hvordan det gikk, men pasifistenes humane innsats er vel verd å merke seg.

En del av de 830 utsagnene boka består av kan virke uvesentlige, men en ser klare mønstre når sammenhengene trer frem. Disse sammenhengene er det forfatteren som skaper ved sitt utvalg og her er intet som tilsier at han prøver å tilstrebe objektivitet i fortellingene. Forfatteren velger side. Fortellinger som viser en utrolig ignoranse for påført menneskelig lidelse som nye sider ved side av Churchill og Roosevelts lederskap. En uhyre sterk dokumentar, med noen nesten ufordøybare partier innimellom. Baker viser oss at disse store lederne Roosevelt og Churchill var omtrent like irrasjonelle, ustabile og farlige som Hitler bare de blei trigget på den riktige måten. Menneskerøyk blir ikke lett å glemme, Nicholson Baker har maktet å trekke frem vesentlige stemmer som gir oss nytt perspektiv på den siste verdenskrigen. Boka er på 488 sider, i tillegg er der det over 100 sider med noter og kildehenvisninger.

Her er en smakebit