Mest om kjærlighet, ofte den som ikke blei slik en kunne ønsket seg. I de første låtene blir den til en besk brodd. Men så får en øye på inderligheten og det går opp for en at Alf Prøysen var et geni som kunne se samliv fra et kvinnesynspunkt, og han kunne skape stor poesi selv om han stod til knes i kumøkk. Her spilles på mange følelser og det som betar mest er de stillere og sakte tingene som i Å den som var en løvetann og Lille Måltrost.
Her er gitt en fin mulighet til å gjenoppdage Prøysen på nytt. Heidi har på oppdrag fra viseklubben Josefine jobbet med Prøysens tekstmateriale. Hun har deltatt på Prøysenfestivalen to ganger og som skuespiller har hun hatt flere store musicalroller. Hun er kanskje mest kjent for rollen i Mamma Mia. I fjor kom platen Tidevann med tekster av Inger Hagerup og musikk av Terje Norum som også bidrar sterkt på denne skiva.