Boken handler om to søstre, som lever i en vanskelig tid. Nanna 12 og Fride 6, har i over 5 år bodd i en bunker under huset, sammen med deres far. En sykdom spredte seg og gjorde alle syke, folk begynte og gå i dekning. De søkte tilflukt da verden utenfor sakte men sikkert begynte å visne. Dyr, planter og mennesker ble syke. Det er kjedelig i bunkeren og jentene lengter ut, men er det egentlig trygt for dem ute i verden?
Over 5 år senere, vet de stadig ikke om de tør bevege seg opp til overflaten. Vil de bli smittet? Hvordan har verden utenfor egentlig utviklet seg?
Dette er ting faren tar i betraktning, når han gjør sitt beste for og passe på sin familie, mens de to unge jentene bare blir mer og mer utålmodige og nysgjerrige. De er leie av og leke skole, tegne og gjøre det samme om og om igjen.
Men hva skjer når de kommer opp på overflaten, er ting som de forventet. Jentene har et eventyr i vente, som de nok aldri hadde drømt om.
Fride kan ikke huske annet enn livet i isolasjon nede i en mørk og fuktig bunker, Nanna er så stor at hun husker verden utenfor. Matlageret i bunkeren er så og si slutt når jentenes far har blitt syk. Det finnes ingen annen utvei enn å krype ut av bunkeren og reise fra øya inn til den gamle leiligheten i byen for å se om det finnes mat og medisiner der. Det er en farefull reise de to søstrene skal ut på, det er ikke lett alene ute i verden når man ikke aner hva som venter rundt neste sving. Kan hende var det tryggere i en kjedelig tilværelse i en bunker?
Jeg elsket boka, den hadde liksom alt! Den var spennende, litt skummel og det var en historie med håp og kjærlighet. Jeg leste boka ut på en dag! Jeg klarte bare ikke legge den fra meg. Boka er lettlest og du blir fenget av skrivemåten, det skjer noe hele tiden i boken som får deg til å bytte side for å se hvordan ting går. Alt i alt, var det en fantastisk bok!! Jeg elsket den!!