Han viser oss storheten i vikingetiden. Det er vikingeskipene, vikingetoktene, tingene hvor konflikter blei løst rettslig. Også vikingetoktene diskuteres. Hvordan en gammel ide om vikingetidens plyndringer og kriger i utlandet som motreaksjon på Karl den Stores herjinger blant sakserne nå har blitt aktuell igjen. Disse toktene kan sees på som en motreaksjon som skulle stoppe frankernes massehenrettelser og tvangsskristning av befolkningen i nord, en styrke- og grensemarkering for å vise at det hedenske Norden ville være i fred for frankerne.

Titlestad viser til Norge som et av Europas eldste riker og med et rettssystem som innbar et visst demokrati som bare kunne måle seg med oldtidens greske. Folkemakt slik den blei praktisert gjennom tingordningen med bøndenes selvstendighet og småkongedøme mot en sentraliserende kongemakt kom til å utgjøre en nærmest konstant borgerkrigstilstand fra Harald Hårfagre til Harald Hårråde.

Hårfagres erobringstokt gjennom Norge beskrives som noen beviste valg som forfatteren rekonstruerer for leserne. Men hvilke muligheter hadde Hårfagre? Vi vet at tilfeldigheter og flaks eller uflaks også betyr mye for våre veivalg i livet, men det er det liten plass for i en analyse av hva som skjedde. Men så er historie nettopp etterpåklokskap. Vi leser at den samme Harald omtales i utenlandske skrifter som en høvisk hersker som utstyrte hirden med fine klær, og regjerte med en høyverdig og praktfull stil ved hoffet hvor det blei underholdt med gjøglere og musikere.

Alliansene mellom de engelske og norske kongene mot trusselen fra de danske får stor betydning hos Titlestad. Og forholdene mellom Norge - Island er godt beskrevet, Island ville kunne ha vært mer angloorientert om ikke de som tapte for Hårfagre hadde utvandret.

Sagakritikk og synet på sagaene som historiske kilder opp gjennom tidene får en solid gjennomgang. Islandske sagaer er skrevet av forskjellige kongeuavhengige historikere og innehar derfor forskjellige vinklinger til stoffet. Det borger for at de er troverdige i motsetning til kongenes kronikører nede på kontinentet som skulle skrive patriotisk og idealistisk.

Titlestad har observert at begrepet vikingetid utelates fra dagens historiebøker. Det synes også vi er merkelig.

Torgrim Titlestad er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.