Det var fra 1975 og utover at Clouds In My Head, Shimri og Green Shadings Into Blue blei spilt inn. De har tidligere bare eksistert på LP-plater og nå foreligger de i en CD-boks. En kommer raskt i tanker om at en burde sjekke ut gamle LP-plater, en risikerer å sitte på mesterverk!

Når en åpner teksteheftet til Green In Blue og ser på bildene er det første som slår en at herregud så unge de var, når så lydbølgene treffer ørene hører en så gode de var.

Den nyoppdagede trommelageren Pål Thowsen med en alder på 19 spiller eminent. Og pianisten Jon Balke var bare 18, også han misunnelsesverdig god. Arid Andersen selv var nærmest for veteran å regne med sine 29 år på baken, men allerede da godt kjent også internasjonalt. På Clouds In My Head hører vi også Knut Riisnæs med nydelig fløytespill.

Låten Outhouse på Cluds er mektig, her hører en hvilken ADHD-bassist Arild Andersen er, maniskt deltagende i alt han gjør. Siste låten på Clouds In My Head - The Sword Under His Wings er en lett gjenkjennelig og sterk låt. Nærmest en hit som huskes fra konsertene på 80-tallet med Bill Frisell, Alphonze Mouzon og John Taylor.

Året etter blei Shimri innspilt. Den er mer drømmende, noe som sikkert skyldes den unge svenske pianisten Lars Janson. Med sitt åpne og enkle pianospill, på samme tid harmoniske og melodiske arpeggioer på pianoet bidrar han til et flytende utrykk, noe som har gjort Shimri litt roligere og midre rytmisk markant enn Clouds In My Head. Saxofonisten Juhani Aaltonen passer fint inn. En kan vanskelig tenke seg noen bedre på sax enn Knut Riisnæs, men Juhani Aaltonen tar kaka. Noe han viser oss på sopransax i No Tears. På tenor er han også råbra for eksempel på sistelåten Dedication, en marsj med finsk-Coltransk festfyrverkeri. Juhani bidrar også som Riisnæs til et litt softere klangbilde fra gruppen med tverrfløyte, men topper også med andre trefløyter som passer godt inn i stilen.

Siste plate i boksen er Green Shadings Into Blue. Her har Arild tatt med to instrument fra junaiten for å krydre musikken, et Solina String Ensemble keyboard og en Mini-Moog synthesizer som han kjøpte etter å ha hørt den på et Elton John album. Blant disse tre skivene er det Shimri som lyser klarest. Clouds In My Head kan i ettertid sies å være noe mer bastant og firkantet, mens den siste Green Shadings Into Blue blir litt satt i forhold.

Pål Thowsen hadde sin debut som trommelager med denne gruppen og disse skivene etter å ha øvd med Arild Andersen. Bare de to på bass og trommer nærmest hver dag i to år. Og det samspillet hører en tydelig, det er så presist at en nærmest hører at musikken er bygd rundt disse to.

Arild Andersen hadde spilt med størrelser som Stan Getz, deltatt på et vel av plater og i diverse frijazzsettinger, Arild var allerede da en vel anerkjent bassist internasjonalt. Her i Norge huskes han nok mest fra Jan Garbarek kvartetten med Terje Rypdal og Jon Christensen med platene Sart og Afric Pepperbird fra slutten av 60-, og begynnelsen av 70-tallet. Parallelt med, og etter disse tre innspillingene blei det en del arbeid med Radka Toneff og omtrent de samme musikerne, men i en annen gruppe og med annet reportoire.

Synd ikke orginalcoverene er gjengitt, det blir litt anonymt med kun albumtittelen i svart på hvit på platene. Men så har vi jo et fyldig teksthefte å trøste oss med.