Er det for høyt, er du for gammel, er det noe som heter. Vel, VOLs utsendte journalist hadde en velbegrunnet mistanke om at han ville være blant konsertpublikummets aller eldste denne kvelden. Ryktene som går om bodøbandet Kråkesølv er imidlertid så pass interessante at det selvsagt ikke kunne være noe argument for ikke å dra på Natur og Ungdoms konsert mot oljeboring.
Og la nå politikk og musikk skille lag i alle fall for resten av denne artikkelen, selv om guttene i Kråkesølv flere ganger sa sin hjerteligste mening om mulig fremtidig oljevirksomhet utenfor vesterålskysten.
Bodøguttene er åpenbart låtskrivertalenter. Sangene fenger, og tekstene er gode. Det som imidlertid slo undertegnede under konserten var originaliteten som ble vist frem for det unge publikummet. Kristoffer Magnus Nohr Unstad (gitar, vokal), Fredrik William Olsen (gitar, vokal), Petter Waldemar Nohr Unstad (bass) og Thomas Litangen (trommer) fremstår som et musikalsk kollektiv. Guttene leker seg innenfor et vidt felt av sjangre. Vi som likte De Lillos på 80-tallet finner vårt, og det gjør jammen den voksne lærerstanden som sverger til rødvinsjazzen også. Vi hørte referanser til Sonic Youth, og jammen er det ikke melodiske rap-partier underveis også, det hele fremført skamløst sjarmerende.
Kråkesølvs opptreden ga assosiasjoner til et mannskap på en seilbåt i frisk vind. Ingen av de tre i front dem pekte seg ut som musikalsk leder og kaptein. Det var et felles driv, morsomt å se og høre på. Og publikum var med, fra første til siste låt.
Ifølge konsertarrangørene var det rundt 100 personer som var innom Rødskolen denne kvelden. Kanskje blir det slik at ganske mange flere ekstra vil skryte på seg denne konsertopplevesen når Kråkesølv har slått gjennom for fullt? Smakebiter på Kråkesølv kan du blant annet høre her.
Kritikerstanden har nemlig rullet terninger til yatzy for debuten til ungguttene, som attpåtil er nominert til Spellemannspris for både beste popgruppe og årets nykommer. Måtte hell og lykke følge dem på ferden mot nasjonal berømmelse.