15 år på Sortland har satt spor i Lars Saaby Christensen. Og forfatteren har satt spor etter seg i Sortland. Torsdagens festaften på Sortland hotell ble en uforglemmelig opplevelse.
Da Saabye Christensen flyttet til Sortland som 35-åring var han en ukjent mann for de fleste. Han fulgte med på lasset til sin kone Karla, som begynte å jobbe som lærervikar på Sortland. De trivdes, og ble værende i 15 år.
Ord og toner
Det tør være kjent at det har skjedd mye med forfatteren i løpet av de siste 20 årene.
Restauranten på Sortland hotell var rammen rundt festaftenen med Saabye Christensen, der mange litteratur- og musikkvenner var møtt fram. De fleste valgte å starte med deilig fiskemiddag ettefulgt av dessert. Og etter kaffen var det ord og toner som sto i fokus.
For cirka 20 år siden testet forfatteren for første gang ut fremføring av tekster sammen med Steinar Kjeldsen kvartett. I går fikk man igjen oppleve dem sammen, og det ble en nydelig opplevelse. Ord gir toner godt følge, og vise versa. Opplevelsen blir mye enn dobbelt så fin.
"Roadmovie" gjennom livet
- Det er så flott å komme hit til Vesterålen og møte igjen folk jeg har jobba med før, sa en smilende Lars. Selv om det er mange år siden, føles det nesten bare som om man har vært på do.
Redaktør Bård Michalsen i Harstad Tidende bokbadet forfatteren som seg hør og bør, og det ble en underholdende stund. En liten roadmovie om forfatterens liv både før, på og etter Sortland – og de mange veier ordene har vandret. Men med et spesielt blikk på den aller siste boken til Saabye Christensen som nylig kom ut i Danmark og ennå ikke har kommet ut i Norge. I boken ”Mitt danske album” er det fotografier fra farens ungdomstid i København – og tekster både av Saabye og faren.
Han leste to nydelige, poetiske tekster fra den nye boken, tekster om fødsel og død og mange ble blanke i øynene. Den berørte sterkt.
Mistet far nyttårsaften
Forfatteren fortalte også om arbeidet med den, og sa at den har vært den vanskeligste å skrive etter som den er en erindringsbok om sin far og forholdet mellom far og sønn.
- Men ingen annen av mine bøker har jeg følt en så stor optimisme ved som nettopp denne boken, sa Saabye Christensen som mistet sin far på selveste nyttårsaften.
Han har et meget nært forhold til Sortland, som han bodde fra han var 30 til han var 45 år.
- Det er i denne perioden av livet man skaper et fundament, og hvor man enten mister eller skaper et forfatterskap, sier han, og legger til at han fant det med “Herman”.
Og på festaftenen igår hadde han med seg originalmanuset til nettopp “Herman”, som ble skrevet på en elektrisk skrivemaskin i Karles vei på Sortland.
Nei til Nasjonalbiblioteket
- Jeg sa nei til nasjonalbiblitoeket som ville ha den der, og ja til Saabyes bibliotek, sa han muntert.
Harald Mikal Jakobsen og resten av staben på Sortland hotell kan være stolte av det de har fått til. Et bedre og mer helhetlig kunsthotell skal man lete lenge etter.
- Jeg synes det er så flott at det befinner seg mange mennesker blant bøkene mine, og er glad for at de er samlet her på Saabyes bibliotek, sa forfatteren.
I fjor høst åpnet dessuten Hamsunfoajeen – og barnebarnet Leif Hamsun var med på åpningen da. Han var også tilstede og holdt en liten tale på Sortland hotell.
- Det er imponerende hva dere har fått til her på hotellet, dere kan virkelig være stolte, sa Hamsun.
Hamsun på besøk
Det ble noen taler, og både kulturutvalgets leder , Erik Bugge, Ken Rune Hansen, Harald Mikal og Sortlands ordfører, Svein Roar Jakobsen tok til orde for å hylle Saabye Christenen. Alle formidlet, på hver sine måter, en stor takk til ham for alle gode spor og avleggere han har lagt igjen i Vesterålen.
. Jeg bodde selv vegg i vegg med Lars da han bodde i Sørmoblokka på Sortland da han kom hit, og hørte hans skrivemaskin titt og ofte gjennom veggen. Så jeg hørt at Beatles ble skrevet , sa ordføreren.
Skrivekursene til Saabye Christensen har inspirert mange unge til å fortsette å skrive.
Ken Rune Hansen var en av de som deltok på ”Skrift på blå bunn” på 90-tallet, skrivekurset som resulterte i tekster på Sortlands mange blå vegger.
Farlig liv for tekster
- Men tekstene våre lever et farlig liv. En er blitt hugget ned, en er malt over og min er brent ned. Jeg oppfordrer kommunen til å få tekstene opp igjen så fort som mulig, sa Hansen.
Han hadde fått fotograf Ove Aalo til å lage et lerretsbilde som så ut som en blå mursteinsvegg, med ett av diktene på. Dette ble overrakt til forfatteren, som ble meget glad og sa han kunne ha den hengende på veggen over sitt skrivebord.
Et bit av Sortland som kunne følge med ham tilbake til Oslo.