Og merkelig nok er det mye her som minner den mye om hans første novellesamling Legender om et selvmord, som kom på norsk for et år siden. Begge bøkene handler om familieforhold i utkanten av Alaska, forhold med gnisninger og konflikter som får katastrofale utfall. I begge bøkene skal det bygges en hytte, det er drømmen om villmarken som skal oppleves og realiseres før det er for seint. Her er tannleger og fiskere og her er umodne menn som ikke takler voksenlivet. Og sakte nærmer vi oss en katastrofe. Det hviler en uhygge over de destruktive livene de lever om en ser under overflaten. Alle som bryr seg ser den komme, men ingen kan stoppe den. Det er uhyre spennende lesning, en skulle nesten tro det var krim. Men i motsetning til krimen er her ingen oppnøsting, ingen rettferdighet til slutt. Her skjer intet positivt, enden er bare trist.

David Vann gir oss noe å gruble på. Hvor dypt stikker våre følelser og hvordan kan vi vite sikkert hva det er vi føler? Bygger vi på en livsløgn, hvordan vite hva som er en livsløgn? Hva er meningen med livet? Hva er et godt forhold, og er det hold i kjærligheten?

Språket er nytt og vakkert, David Vann skriver vakre naturskildringer, men også ultrakorte setninger som ikke hadde gått hjem hos norsklæreren, nærmest slik vi snakker. Og en forbauses over at det er mulig å skrive to så like bøker rett etter hverandre. Nærmere myten om en kunstner som hele tiden jobber med det samme, som prøver å forfine uttrykket sitt hele tiden kommer vi ikke. Begge bøkene er vel verd å lese, kanskje den første novellesamlinga Legender om et selvmord kan betraktes som et forstudium til Caribou Island. Men han skriver så godt at selv om bøkene har mange like elementer kan de leses på strak arm etter hverandre.

David Vann er selv født i Alaska, og har hatt en far som tok livet sitt da David var 13. Han er professor ved University of San Francisco. Og han jobber med en dokumentar for National Geographic om Osebergskipet, den må bare bli interessant. Årets mest spennende bok, garantert, omtrent umulig å legge fra seg.