Nordlands Trompet er ført i et lett og ledig, og ikke minst trivelig og muntlig språk. Når vi så i tillegg til god tekst får gode bilder og plakater presentert i et nydelig design så er vi imponert, det er mer en vi kunne ha drømt om.
Tidligere bøker om jazz i Norge blir bare kladdebøkker i forhold. Her snakker vi om ei stor og tykk bok på nærmere 350 ryddige og lekre sider. Coveret kan kanskje innby til tanker om et enkelt, lettvint og sammenrasket innhold, men neida. Dette er bare vakkert.
Jan Ditlev Hansen har mange angrepspunkter til emnet jazz i Nordnorge. Han skriver om samer i jazzen og om jenter i jazzen. Men mest om klubber, orkestre, festspill og festivaler her nordpå. Hva gjelder jazzklubber så finner vi også plass for omtale av jazz- og viseklubben.
Den ensomme ulv i Kabelvåg. Og essensen av den nyeste jazzhistorien i Tromsø ser for meg ut til å være helt korrekt. Jazzklubbers vekst og fall gjennom tidene er kort beskrevet og konsist begrunnet. Og linket opp mot klubbene finner en gjerne orkestre geografisk plassert. Her 234 minibiografier over musikere, Nordnorsk diskografi med platecovere fint gjengitt. Og når en ser denne lista over jazzutgivelser fra landsdelen er det mye en skulle ønske en hadde i hylla hjemme.
Forfatteren har også fått med seg lister over vinnere av Spellemannspriser og hvem her nordfra som har fått Norsk Jazzforbunds Buddyutmerkelser.
Blant mange små fiffige detaljer som en finner er at musikerne i Popul Vuh/Popul Ace kom fra jazzmiljøet i Sør-Varanger, de kalte seg The Scavers. Og de har til og med spilt med Per Oskar Kjølaas, bispen i Nord-Hålogaland. Kanskje kunne jeg ha forventet litt mer saftige jazzhistorier, for de finnes det mange av. Men slikt noe ville brutt noe med stilen, selv om Jan Ditlev skriver bra muntlig. I så tilfelle forslår vi ei helt ny bok.
Jan Ditlev har jobbet mye med jazz de siste 40 årene. Side 1978 i NRK med radio- og TV programmer om Nordnorsk jazz. Mange vil kjenne han igjen fra Rundt midnatt på NRK P2 om lørdagskveldene. Jan Ditlev Hansen har skrevet ei rasende fin bok. Vi tar gjerne en oppfølger med litt saftigere historier. Slik som denne som du finner i coveret på saksofonisten Kjell Bartholdsens skive Arctic Bird skrevet av Øystein Norvoll: Under vitsefortelling utenfor Karlotbrygga i Harstad i full midnattsol, ville ikke Kjell miste et eneste av poengene. Kroppen sa sitt og han måtte urinere. Det gjrode han med ører, øyne og hele stasen rettet mot de 4-5 medmusikantene. Vel ferdig med sit gjøremål kommenterte en kjent bassist: "Dæ Kjell, for en fin kuk du har"! Svaret kom kontant og med messende stemme: "Fin og fin, det e nu en god arbeidskuk".
Samleplaten med nordnorsk jazz Distant Reports anbefales sterkt som musikalsk følge til boka.