Min konklusjon står fast: «Om man har til hensikt å armere/desarmere flyene på Evenes og samtidig ta hensyn til militære og spesielt sivil sikkerhet, så finnes det ingen egnede områder på Evenes hvor dette kan finne sted.»

Det er tre svært viktige nøkkelord her; arealbehov, sikkerhet og økonomi. En dårlig kombinasjon for FD i denne saken.

Audun Halvorsen hevder at jeg har konkludert med at sikkerhetsavstander på 1.000 til 1.200 meter er et krav. Det er ikke riktig. Jeg skrev at folk som jobber med armering av fly i dag sier at sikkerhetsavstanden fra armeringsplattformen til områder for sivile bør være minimum 1.000-1.200 meter, og at vil være oppsiktsvekkende om FD legger til grunn en sikkerhetsavstand på under 1.000 meter fra flyterminalen.

Sikkerhetsvurderinger er ofte kompliserte, men noe er enkelt å fastslå: Sikkerhetsavstander øker ved samtidig armering av flere fly, noe som ofte vil være nødvendig. Sikkerhetsavstander øker med økt passasjermengde, og sikkerhetsavstander øker om det finnes elementer i sikkerhetssonen som kan bidra til å forsterke omfanget av en ulykke/katastrofe (f.eks. parkerte sivile eller militære fly). At basen skal prosjekteres for fremtidige krav og fremtidige våpensystemer er en ytterligere faktor som vil øke kravet til sikkerhetsavstander. Det må dessuten ligge i prosjekteringsgrunnlaget at Evenes, som Nord-Norges eneste militære flybase, skal kunne ta imot alle tenkelige fly som våre allierte disponerer, inklusive dagens og fremtidige våpensystemer. Dette kan innebære våpenlaster med langt større samlet sprengkraft enn hva P-8 kan føre.

Det er uansett ikke rom for å gå på akkord med sikkerhetsavstander til sivile. Det forundrer meg om FD er av en annen oppfatning.

Nettopp for å unngå denne type diskusjoner som Halvorsen nå har beveget seg inn på, valgte jeg i min fremstilling å redusere sikkerhetsavstanden rundt flyterminalen til 1.000 meter og avstanden fra rullebanen til 800 meter. FD må gjerne fire på kravet for siviles sikkerhet og legge inn 480 meter sikkerhetssone, uten at det vil endre min konklusjon.

Halvorsen skriver at mine påstander faller på sin egen urimelighet, og begrunner det med at «Dette er forhold som selvfølgelig har vært vurdert i arbeidet med en samlet løsning på Evenes.» Ifølge Halvorsen laget et ammunisjonsutvalg i 2014 en innstilling til ammunisjonshåndtering for F-35, som også skulle gjelde for en fremtidig base på Evenes. Utvalget har nå vært på befaring på Evenes og jobber nå med en oppdatert innstilling hvor behovene til de maritime overvåkningsflyene P-8 A inkluderes. Dersom ammunisjonshåndtering for P-8 «selvfølgelig har vært vurdert i arbeidet med en samlet løsning på Evenes» tidligere, hvorfor pågår jobben med å endre planene nå? Dessuten, at FD har vurdert ting før er ikke ensbetydende med at konklusjonen er korrekt. Det har vi sett mange eksempler på. Det har åpenbart gått prestisje i denne saken for FD, og det styrker ikke tilliten til deres konklusjoner.

Halvorsen skriver videre at «Det er også slik at denne sikkerhetssonen kun er relevant når dette området nyttes til en slik mengde eksplosiver.» Hva mener han med det? Skal man ikke utnytte potensialet til P-8 A fordi man velger en base som ikke er egnet til formålet? Eller mener Halvorsen at de planlegger å anvende områder innenfor minimum sikkerhetsavstand, og stoppe all trafikk på rullebanene mens armering pågår? I så tilfelle tror jeg FD må tenke seg om en gang til.

Armering av fly tar oftest flere timer. Er dette en forsvarlig og riktig løsning for Nord-Norges eneste militære flybase, som skal være rustet for fremtidige endringer i trusselbildet og for fremtidige våpensystemer etc.? FD bør ta en titt på Avinors anslag for trafikkveksten for sivil flytrafikk på Evenes. Dersom det er slik at FD planlegger en løsning med stans av all flytrafikk vil det være åpenbart for alle at de gjør dette kun for å utsette kostandene for å slippe å gå til Stortinget å innrømme at dette blir mye mye dyrere enn det de redegjorde for i forkant av Stortingets behandling. Behovet for armeringsplattformer utenfor sikkerhetsområdene vil tvinge seg frem, med mindre FD planlegger å skvise Avinor og sivil flytrafikk bort fra basen.

Jeg oppfordrer Halvorsen til å redegjøre for hvorfor det foreløpige restriksjonsområdet er gradert informasjon. Våre potensielle fiender vet at vi har bestilt P8. De vet at hvert av disse flyene kan laste 10.000 kg våpen (mange av disse klassifisert i kategorien 1.1D, type «mass explosion hazard») og samtidig kan bære 34.000 kg flybensin. Fienden vil også være fullt klar over hvor armeringsområdene blir bygget, lenge før de er klar for bruk. Hvorfor skal det være hemmelig hvilken sikkerhetsradius man legger til grunn?

Ifølge Halvorsen er det behov for etablering av areal for blant annet flyoppstilling og ammunisjonshåndtering på opp mot 16 000 m2 flyoperative flater, «noe som har vært kjent og håndtert gjennom hele prosessen, og som det i grunnlaget for Stortingets behandling av langtidsplanen er tatt høyde for».

Jeg har fulgt debatten rimelig nøye siden fremleggingen av LTP’en, og dette er helt ny informasjon for meg.

Jeg fornemmer at Halvorsens gir inntrykk av at 16.000 m2 er veldig mye. 16.000 m2 tilsvarer kun en plattform på 126 ganger 126 meter, eller arealet av 2,25 fotballbaner av FIFA-standard om du vil. Ett P8-fly er 39,47 meter langt og har et vingespenn på 35,72 meter. Legg til NATO-kravenes minimumsavstander på flyoppstillingsplasser, og du vil fort se at det ikke er så mange fly du får satt fra deg på dette arealet. Og da har jeg ikke engang trukket vekk areal til nødvendige taksebaner etc. Jeg kan jo som en kuriositet nevne at den «maritime sløyfa» på Andøya (bygget kun for armering av MPA) alene har et samlet flyoperativt areal (druer og tilhørende taksebane) på ca. 57.000 m2. Det utgjør et areal tilsvarende 1.140 lengdemeter Tverrvindbane.

FD hevder i Langtidsplanen at 1.044 meter Tvervindbane på Andøya vil koste kr 2,952 mrd. Da har altså den maritime sløyfa en teknisk verdi på kr 3,22 mrd. Hvor mye vil en maritim sløyfe koste på Evenes?

Så kan man spørre seg; Hvorfor brukte man enorme summer på å bygge den «maritime sløyfa» på Andøya, dersom det er så enkelt å neglisjere kravene til sikkerhetsavstander som Halvorsen gir inntrykk av? Andøya har jo tilnærmet null sivil flytrafikk sammenliknet med Evenes, og burde i realiteten ha langt lavere sikkerhetskrav. Ta en titt på oppbyggingen av f.eks. flybasen på Keflavik. Akkurat samme oppbygging som Andøya, med store sikkerhetsavstander, og store flater for samtidig armering av flere fly.

I kostnadsoppstillingen for enebase Evenes er det avsatt kr 1,083 milliarder for bygging av nye hangarer og skvadronsbygg for MPA, samt kr 104 mill. til omlegging av veier og plasser. Altså i sum kr 1,187 milliarder. Det resterende av totalkostnaden på kr 3,564 mrd er ikke relatert til bygging av flyoperative flater, hangarer eller skvadronsbygg. Det hadde vært svært nyttig om Halvorsen kunne redegjøre litt mer for detaljene i de budsjetterte 1,187 milliarder. Det er vel ingen grunn til at det skal være gradert informasjon, med mindre man er engstelig for at en potensiell fiende skal få kunnskap om byggekostnader i Norge.

Dersom det på Evenes skal etableres en armeringsplattform i minimumsavstanden fra rullebanen, og man planlegger å lage en taksebane vinkelrett ut fra dagens rullebane, dimensjonert for fremtidig rullebaneplassering (1C), må taksebanen minimum være (480+93=) 573 meter lang. Legger man til grunn at taksebanen er 25 meter bred så er allerede 14.500 m2 av de 16.000 m2 være brukt opp. Og da er det ikke medtatt en eneste armeringsplattform og/eller oppstillingsplass for P-8.

Jeg velger derfor å konkludere med at det foreløpig ikke er tatt høyde for å etablere armeringsplattformer utenfor sikkerhetssonene.

Det skal bli spennende å se hvor ammunisjonsutvalget har konkludert at armering av fly skal finne sted. Mitt tips er at det hverken er egnet plass eller penger avsatt til å etablere armeringsplattformer i tilstrekkelig avstand fra rullebanen. En ting er sikkert, og det er at FD ikke ønsker å gå tilbake til Stortinget å innrømme at budsjettet sprekker. Kanskje vil de forsøke å skjule merkostnadene ved å anvende en midlertidig løsning med armering innenfor sikkerhetssonen i påvente av at basen blir bygget ut og fokuset forsvinner? Med det fokuset denne saken har, tror jeg de kan glemme den strategien.

Avslutningsvis vil jeg gi Audun Halvorsen en velment råd: I stedet for å raljere over at jeg har snakket med «våpenfolk som i dag armerer P3-Orion», bør Halvorsen i ny og ne vurdere å ta en pause fra konsulenter og byråkrater og heller ta en prat med fagfolk – i dette tilfelle personell som opererer og drifter MPAene på 333-skvadronen på Andøya. Det gjenstår fremdeles mye å lære i og av denne saken, også for Forsvarsdepartementet. Vi snakker om fryktelig dyr lærdom dersom fornuften ikke snart seirer.