Når jeg skal slappe av liker jeg at ting går sakte. Lange frokoster, som kanskje egentlig er blitt lunsj, fordi jeg ikke stresset med å stå opp, er deilig. Vi kan sitte rundt bordet og prate om alt , eller ingenting.
Kanskje er jeg alene og kan fordype meg i ei bok, eller sitte ute, i innbilt solvarme på terrassen, mens jeg drikker kaffe.
Er vi riktig heldig, finner vi ski og skisko til alle, slik at vi får tatt en dagstur til farmors hytte i Nupen. Vi har ikke så store vyer når det gjelder ski og påske, men vi syns det er stas og ha fått til minst en tur i påsken.
Det å få være sammen noen dager, uten å ha møter, åpningstid eller andre jobbrelaterte forpliktelser er godt. Og for meg er det helt nødvendig for å samle energi til hverdagen. Hverdagen er både morsom, anstrengende, hyggelig, slitsom, givende og krevende, altså ganske hektisk.
Noen ganger føles livet som en film som snurrer på for hurtig hastighet, og vipps, der var den scenen du hadde gledet deg slik til over.
Inntrykkene blir så mange, og evnen til å ta inn alt er ikke stor nok.
Jeg er glad i å se på TV. Favorittprogrammene mine er ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, gjerne de eldste sesongene( ja, for jeg ser gjerne mange program på rad), og ”Norge rundt” fra 1985 og bakover.
Disse programmene har god tid og gir meg ro. Ikke stress og korte klipp som kjapt hopper fra det ene til det andre.
(Joda, jeg ser at det kan virke i overkant traust og bruke tid på dette, men det er ”mi greie” og jeg liker det!)
Påsken blir litt slik for meg. God tid til å ta inn inntrykk, og god tid til å kose seg sammen med familien, eller alene. Kvalitetstid for hjertet, hode og sjel.
Nå kommer først ei og ei halv hektisk uke i min bransje, og så begynner påsken. Det blir fint, alt sammen!
God helg!