I NOU 2017:8 «Særdomstoler på nye områder?» er det foreslått at saker etter barneloven og barnevernloven heretter bare skal behandles ved noen utvalgte tingretter. I utgangspunktet er det tenkt på tingretter med minst 10 dommerårsverk.

Går forslaget igjennom, vil det i praksis bety at to tredjedeler av dagens tingretter blir borte. For saker etter barneloven og barnevernsloven utgjør en så stor andel av sakene ved dagens tingretter at det ikke vil være gjenværende saker nok til å opprettholde de mindre domstolene.

I dag behandles saker etter barneloven ved alle landets 63 tingretter. Saker etter barnevernloven behandles av 12 fylkesnemnder med tingrettene som ankedomstol i første instans. Særdomstolsutvalget foreslår å legge ned fylkesnemndene og overføre de 74 fylkesnemndlederne til de utvalgte store tingrettene. Disse tingrettene skal også ha ansvar for alle saker etter barneloven – saker om daglig omsorg og samvær.

I Nordland vil forslaget høyst sannsynlig medføre at alle saker etter barneloven vil måtte behandles i Bodø (Salten tingrett). Dette vil føre til en drastisk reduksjon i antall tingretter i fylket. Det er ingen dristig spådom at det vil bety kroken på døra for alle tingrettene i nordfylket (Vesterålen tingrett, Lofoten tingrett og Ofoten tingrett i Narvik).

Når det fremmes forslag med så vidt store konsekvenser, skulle man forvente at det hadde en god begrunnelse. Men så er ikke tilfelle. Forslaget er i stor grad basert på rein synsing uten rot i virkeligheten.

Utvalget har ikke vært i stand til å påvise at tingrettene i dag behandler saker etter barneloven på en dårlig måte. Sakene blir prioritert og har en forholdsvis kort saksbehandlingstid. Ved å konsentrere slike saker til noen få domstoler, er det all grunn til å anta at saksbehandlingstida vil bli forlenga.

I tillegg vil både foreldre og barn som er involvert i disse sakene, bli påført ekstra belastning ved å måtte reise langt for å få sine saker behandla. Det vil også påføre foreldrene ekstra utgifter.

Utvalget argumenterer med at saker etter barneloven krever spesiell kompetanse som vanlige tingrettsdommere ikke innehar. Det er ikke noe grunnlag for å hevde at saker etter barneloven står i noen særstilling sammenligna med mange av de andre sakene som tingrettene behandler.

Hvor det er behov for å tilføre tingretten spesiell kompetanse, blir dette gjort ved å oppnevne sakkyndige eller ved å sette retten med fagkyndige meddommere. Dette gjøres i både små og store domstoler i dag.

Dommerforeninga har i sin høringsuttalelse til forslaget vist til at mange tingrettsdommere bruker over en tredjedel av si arbeidstid på foreldretvister etter barneloven og barnevernssaker. De får dermed en svært god kompetanse på slike saker. Noe behov for å sentralisere behandlinga av slike saker til noen få utvalgte domstoler, foreligger ikke.

Det er ikke bare Særdomstolsutvalget som har lagt en torpedo under de mindre tingrettene i Norge. For tida pågår det et arbeid i Domstolkommisjonen som skal vurdere framtidig struktur for domstolene. Slik regjeringa har satt sammen denne kommisjonen, er det all grunn til å anta at kommisjonen vil levere en ny NOU som vil argumentere for å avvikle de mindre tingrettene til fordel for større enheter.

Til syvende og sist vil det være Stortinget som avgjør om det også i framtida skal være tilgjengelige domstoler utenfor de største byene. Det er viktig at både kommuner, næringslivet og folk flest kjenner si besøkelsestid og bruker de muligheter de har til å påvirke sine «egne» på Stortinget. Det er for seint å gjøre noe når toget har gått.