Fellesforbundet i Nordre Nordland og Sør-Troms gikk i april og nå i mai ut i media med to nokså likelydende innlegg. Hovedbudskapet er at de krever konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ei ærlig sak, men i innleggene kommer de med en del påstander om oljemotstandere som bør kommenteres.

De refser også fagforbund i offentlig sektor og fylkeslag i Arbeiderpartiet. Disse klarer uten tvil selv å svare for sine vedtak.

«Oljemotstandere» kan være så mangt. Folkeaksjonens oljemotstand begrenser seg til området Lofoten, Vesterålen og Senja.

Så til noen påstander fra Fellesforbundet:

*Oljemotstanderne demoniserer oljeindustrien.

Folkeaksjonen er ikke imot oljeaktivitet generelt og erkjenner at olja har betydd og fortsatt betyr mye for landets økonomi. Samme holdningen har også det store flertall i Norge som vil gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig vern mot oljeaktivitet. Fiskeressursene her må ha prioritet.

*Vi har hatt 50 års god sameksistens mellom olje og fisk.

Det er en sannhet med modifikasjoner i følge erfarne vestlandsfiskere. En viss sameksistens har vært mulig fordi fiskerne har valgt å flytte seg til andre fiskefelt. Den muligheten finnes ikke i nord. Fiskere på Vestlandet hevder at det er utopi å tro på sameksistens mellom olje og fisk på den smale sokkelen utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Her vil vi få arealkonflikt.

*Nordland VI, VII og Troms II (LoVeSe) er IKKE sårbare områder, betegnelsen misbrukes av oljemotstanderne.

Da vil jeg bare referere til Havforskningsinstituttet. Deres utvetydige råd er å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Sitat: «Området er det viktigste for de norske fiskeriene og de mest SÅRBARE for oljeutslipp. Rådet er basert på best tilgjengelig kunnskap.» Underskrevet av våre fremste eksperter på dette feltet. Uttalelsen ligger på Havforskningsinstituttets nettsider. Ei samla fiskeri- og sjømatnæring har gitt samme tilrådning.

*Konsekvensutredning er avgjørende for å få kunnskap.

Ei konsekvensutredning gir ikke ny kunnskap. Den baseres på allerede kjent/tilgjengelig kunnskap. Dersom vi trenger mer må det forskes mer. Det finnes allerede mye mer kunnskap om dette området enn om noe annen del av Norges havområder. Mer enn 100 forskningsrapporter som nesten uten unntak gir samme råd som Havforskningsinstituttet.

*Konsekvensutredning er ikke ja til åpning. Oljemotstanderne villeder befolkningen.

Stortinget vedtar å starte konsekvensutredning etter petroleumsloven når det har til hensikt å åpne området for oljeaktivitet. Det står på forsida av meldinga til Stortinget. Oljedirektoratets kart over petroleumsblokkene utafor kysten viser med all tydelighet at oljeselskapene, nesten uten unntak, har fått det de har ønsket bortsett fra Mørebankene og LoVeSe.

*Å verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeaktivitet vil undergrave velferdsstaten.

Klaus Mohn, tidligere sjefsøkonom i Statoil og professor Ved Handelshøyskolen, har regna på dette. (Tidsskriftet Samfunnsøkonomen juni 2017). Han viser at eventuelle oljeinntektene fra LoVeSe vil bety minimalt for velferdsstaten. De vil beløpe seg til 762 kr pr år pr innbygger. Aftenposten skrev om saka, men Statoil ønska ikke å uttale seg om Mohns beregninger.

Så til slutt-

Folkeaksjonen demoniserer ikke, fører ikke folk bak lyset eller lyver. Vi vil, i likhet med Fellesforbundet, ha alle fakta på bordet – fakta basert på best tilgjengelig kunnskap.

Derfor er vi er glad for at Fellesforbundet i uttalelsen i april sier at «Utvinning av olje og gass må være forenlig med fiskeri og havbruk. Dersom dette ikke kan skje, skal fiskeri og havbruk prioriteres.»

Wenche Cumming

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Sortland lokallag