«Regjeringen er en mindretallsregjering. Vi gjennomfører det Stortinget har vedtatt.»
Ifølge NTB var dette i går statsminister Erna Solbergs begrunnelse for ikke å ville snu i spørsmålet om tvangssammenslåing av fylkene Finnmark og Troms. Samtidig mante Solberg alle til å bruke sommeren til å tenke seg om. Skjønt ikke riktig alle. Regjeringa sjøl trengte ingen slik tenkepause. Den hadde tenkt seg ferdig.
At Erna Solberg kan være passe arrogant, visste vi fra før. Men det er likevel sjelden ho lar arrogansen flomme over i en slik grad som i dette tilfellet. Sjøl ikke tropevarmen i Oslo de siste ukene er noen unnskyldning for hennes opptreden.
At regjeringa er ei mindretallsregjering, er sjølsagt ingen forklaring på enn si unnskyldning for vedtaket å om tvinge Finnmark til å slå seg sammen med Troms. Det er regjeringa sjøl som er arkitekten bak dette vedtaket.
Og det at Stortinget har gjort et vedtak, er ikke til hinder for at regjeringa går tilbake til Stortinget og ber om en ny marsjordre når den ser at det ikke er mulig å gjennomføre vedtaket. Dette er regjeringas plikt hvis den ønsker å bli tatt seriøst.
Når motstanden mot sammenslåing er så kompakt som den er i Finnmark, vil det simpelthen ikke la seg gjøre å gjennomføre sammenslåinga med mindre begge fylkene settes under statlig administrasjon. Fylkestinget i Finnmark har nekta å velge medlemmer til den fellesnemnd som skal forberede sammenslåinga. Og alt tyder på de valgte nemndsmedlemmer fra Troms ikke kommer til være lydige lakeier i regjeringas strategi for å tvinge Finnmarks befolkning og fylkespolitikere i kne. Dermed vil det til syvende og sist bli regjeringa sjøl som må gjennomføre de oppgavene som fylkespolitikerne vil avstå fra.
Regjeringa vil sikkert skaffe seg den nødvendige lovhjemmel for dette. Men når det kommer til praktisk gjennomføring, er det ingen overdrivelse å spå at regjeringa vil møte så mye kvist at den til slutt vil måtte kapitulere. For finnmarkingene har vært ute en vinterdag før.
Tidligere Høyre-ordfører Helge Eriksen i Harstad var ikke nådig da han i Harstad Tidende på tirsdag satte ord på det som skjer: «Uverdig tvang som grenser mot det autoritære.» Han er ikke aleine i Høyre om å gremmes over det som skjer. Men det er dessverre altfor få i partiet som tør å synge ut.
Under siste EU-kamp i 1994 virka det som daværende statsminister Gro Harlem Brundtland fulgte følgende parole: «Jeg går rett fram uansett hva som skjer». Vi veit alle at den strategien ga dårlig uttelling.
I dag er vi vitne til at Erna Solberg kjører samme løp. Ho har bundet seg til masta og evner ikke å justere kursen. At det vil ende med et stygt forlis, er jeg rimelig trygg på.