Christine Meisterlin, lærer Sortland videregående skole:

– Avgjørelsen om å legge ned byggfag på Sortland kan føre til at vi mister ungdommen

Christine Meisterlin.   Foto: Jenny Dahl Bakken

Meninger

Nå skal jeg komme med et langt, og politisk hjertesukk som står mitt hjerte svært nært. 

I ett år nå har jeg sammen med gode kollegaer, folk i næringslivet og politikere kjempa for at byggfag på Sortland ikke skal legges ned. Til tross for en spådd nedgang i befolkinga mener jeg det er viktig å investere i ungdommene, å gi dem den utdanninga de ønsker seg, og mens de enda kan bo heime. Det passer ikke for alle å bo på hybel, verken alle ungdommer eller alle pengbøker.

Næringa er klokkerklar på at den tar i mot de ungdommene som er klare for lærlingeløp, og også bedrifter i Lofoten har bruk for fagfolk innenfor bygg-, rør-, blikk- og klimafaget. 

Uansett hvilke argument vi som skolefolk, næringa eller politikere i kommunene rundt om i Vesterålen har kommet med, blir disse satt rett til side, med Nordlands skrantende økonomi som hovedunnskyldning. 

Det koster mer for en elev på yrkesfag enn en elev på studieforberedende, og dermed kommer et kronargument om at vi trenger et «studieforberedt Nordland». Jada, vi trenger lærere og sykepleiere og økonomer og ingeniører - og bønder og snekkere og fiskere og butikkmedarbeidere. Vi trenger faktisk folk. Masse folk. 

Tror virkelig de som sitter på fylkestinget at folk ønsker å bo i denne regionen når skolelinjer legges ned, hurtigbåtene går forbi, tog er en våt drøm og småveiene har mer hull enn asfalt? Holder det med nydelige fjell å gå i, når ungdommen nå må pendle med buss for å komme til skolen, og så legges Sortland bussterminal ned? Hva er logikken? Vil fylkestingspolitikerne at vi skal bo her i det hele tatt? Jeg har kalt meg eksiltrønder flere ganger, og nå lengter jeg heim, der sola i det minste skinner om vinteren. Folk flytter ikke fra Steine til Sortland, de flytter til Oslo. 

Det er i distriktene verdiene skapes, det er ikke å flytte papirer eller tenke seg til penger som skaper verdier, det er å fiske, å melke, å bygge, å gi omsorg til kommende og avgående generasjoner, det er å forberede til eksport, eller å frakte. Å selge aksjer for noen andre gir nok mulighet til å kjøpe ei dyr klokke, eller å bruke dress på jobb, men virkelig verdiskaping er det ikke. Vi må likevel ikke miste den største verdien av syne i kjøpe-selge-bruke-samfunnet: ungdommene. Det er de som skal rydde opp etter de som har rota og ikke tør ansvar, og det er de som er framtida. Ved å fjerne den ene linja etter den andre, byggfag hos oss på Sortland, Blomsterdekoratør i Saltdal, Design og Tekstil på Bodin, Rørfag på Fauske, Musikk i Narvik... og dette er bare nord i fylket... forteller vi ungdommene at våre penger ikke skal gå til at de skal ta seg utdannelsen de er motiverte for, brenner for, og næringa trenger...nei, de er ikke verdt det. 

Etter jeg ble intervjua av NRK, ble jeg kontakta av flere fortvilte kollegaer i Nordland, som alle setter ord på det samme; distriktene mister og mister og mister, og det de mister mest av er ungdommer. De drar som 16-åringer, og sees kun i ferier etter det. Fraflyttinga skjer så raskt at man ikke når synge «ta no hammar’n din, Edvard».

Hvis vi ønsker at det skal bo folk i Nordland, at verdier og framtiden skal skapes, så må man faktisk bruke penger på at folk skal ville bli. Det er i alle fall ingen som vil flytte tilbake til et leskur som eneste beskyttelse mot mørketida, når man venter på en buss.

All ære til oss som klorer oss fast her i det vakre nord, på tross av vedtak, ikke på grunn av dem. Til oss vil jeg bare si:

«Og ett har vi visselig sanna: vi e hardhausa vi som du. No har vi den hardaste ria, vi slit me å karre oss fræm, mot lyset og advents’tia, d’e langt sør til Betlehem» Eller til Oslo.


Hvis du har holdt ut til nå, Well done, you! 


Og en ting til: Del gjerne. La det bli et opprop som høres fra et samla distrikts-Norge: VI HARDHAUSA GIR OSS IKKE!